Statue av Julius Cæsar i Forum Romanum. Foto: Leomudde / Wikimedia Commons.

Moralpanikken vi er vitne til i disse dager, er i ferd med å gjøre jakten på monumenter over historiske personer som ikke var plettfrie, til mainstream – og ikke lenger bare begrenset til ekstreme ideologiske interessegrupper. Eller det er snarere ekstrem ideologi som er blitt mainstream i den syke og kvalme offentlige luften vi puster i om dagen.

The Guardian kunne tirsdag kveld opplyse at statuer i England og Wales nå vil bli gransket for forbindelser til slaveri:

All statues in Labour councils across England and Wales, and across London, will be examined for links to slavery and plantation owners, their leaders have said, as an east London authority took one down off its plinth on Tuesday evening.

For Londons borgermester tjente nedrivningen av Edward Colston-statuen til inspirasjon for en historisk generalopprydning i metropolens offentlige rom:

Earlier, the London mayor, Sadiq Khan, said the capital’s landmarks – including street names, the names of public buildings and plaques – would be reviewed by a commission to ensure they reflect the capital’s diversity, with a view to removing those with links to slavery after Black Lives Matter protesters tore down a statue of slave trader Edward Colston in Bristol.

Denne ideologiske renselsen av det offentlige rommet for historiske minnesmerker som kan bringe tankene hen på slaveri, er dypt irrasjonell, og kun basert på en patologisk stemningsbølge der krenkede mennesker forlanger en verden i deres egne emosjoners bilde. Det minner ikke så rent lite om islam, og kampen mot monumentene er da også en form for jihad. Det er bare logisk at en muslimsk borgermester som er en frukt av ekteskapet mellom Marx og Muhammed, går i spissen her.

Heksejakten på statuer bygger på det premisset at historiske skikkelser som gjorde noe vi i dag finner spesielt forkastelig, ikke kan figurere på monumenter i det offentlige rommet.

Dette er svært problematisk av flere grunner. Konsekvensen ville bli at det kun er statuer av plettfrie personer som kan stilles ut offentlig. Men plettfrie personer finnes ikke. Til slutt måtte alle statuer i hele verden rives.

Kravet om syndefrihet er puritansk, og det er kanskje derfor BLM-protestene har vært størst i tradisjonelt protestantiske land, hvor denne strømningen, som til dels er nokså livsfiendtlig, har gjort seg sterkt gjeldende. Den har også kommet i en marxistisk versjon, der mennesker som ikke har ideologisk rene tanker, skal styrtes ut i mørket eller sendes til gulag.

Historien er spesielt fattig på syndefrie personer. De som har satt sitt preg på verden, har ikke sjelden hatt store defekter. Men vi minnes dem likevel fordi de har bidratt til å forme den verdenen vi lever. Den som ikke minnes, kan heller ikke forstå. Omtrent der er vi nå.

En logisk konsekvens av Khans tankegang er at statuer av alle personer som har representert stater hvor det fantes slaveri, må vekk. Det ville i så fall bety at alle statuer av romerske keisere må tas ned. Slaveriet var svært utbredt i Romerriket. Slaveopprøret ledet av Spartacus ble da også slått ned på en ekstremt brutal måte. 6000 slaver ble korsfestet langs Via Appia mellom Roma og Capua.

Forum Romanum i Roma er en av verdens fremste attraksjoner, og besøkes av mennesker fra hele verden. Men det er altså uvanlig rikt på minner fra romertiden. Hvis hysterikerne som skriker høyest nå om dagen, fikk bestemme, måtte man trolig jevne Forum Romanum med jorden. Og glem alt antikkens romere har lært oss. I Italia, hvor det å bevare historien er en bortimot hellig plikt, er det heldigvis ikke så mange som er gale nok til å drømme om noe slikt.

Men i Nord-Europa og Nord-Amerika er altså situasjonen annerledes. Her er det bare fantasien som setter grenser for vandaliseringen. Så hvorfor begrense seg til slaveri? Er ikke voldtekt også galt? Det hendte seg at vikingene, som også kunne ha slaver, voldtok da de var rundt på sine tokt. Burde vi smadre vikingskipene på Bygdøy til pinneved som en botsøvelse?

Det er nok for mye forlangt av disse toskene som hyler, at de skal innse konsekvensene av sine egen moralistiske nihilisme. Men de som ikke har mistet vettet ennå, bør i det minste sørge for at de får sitt pass påskrevet.

Lite er egnet til å svekke vår sivilisasjon mer enn at vi slutter å verdsette vår egen historie. De eneste som drar fordel av dette, er den vestlige sivilisasjonens fiender – hva enten det handler om Kina, islam eller folk i Vesten som fordømmer eller skammer seg over historien. Det disse sistnevnte holder på med, er kampen mot egen sivilisasjon.

Historien om hvordan vi ble til, er en historie på godt og vondt. Minnesmerkene vil derfor uunngåelig avspeile det. Alternativet er ikke å minnes i det hele tatt. Det er ensbetydende med å leve som dyr.

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her. Nå satt ned fra 299 til 210 kroner!