Riksadvokat Jørn Maurud går inn for å avkriminalisere narkotika. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Scanpix

Riksadvokaten ønsker å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika, og går dermed i mot Politidirektoratet, som tar avstand fra forslaget rusreformutvalget har lagt fram.

Riksadvokaten har avgitt høringssvar om rusreformutvalgets innstilling NOU 2019:26 – Fra straff til hjelp. Besittelse og bruk av narkotika er fortsatt uønsket, men bør ikke lenger bekjempes med straff, konkluderer Riksadvokaten i en høringsuttalelse. Politidirektoratet mener på sin side at rusreformutvalgets innstilling ikke bør gis tilslutning. Direktoratet peker på blant annet manglende konsekvensutredninger og for høye grenseverdier i rusreformutvalgets innstilling.

Rusreformutvalget fikk i oppdrag å forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.

Resultatet etter Riksadvokatens høringssvar, er at påtalemyndigheten og politiet har avvikende syn på hvordan besittelse og bruk av narkotika skal håndteres.

Felles bekymringer

Til tross for ulik konklusjon, deler både Politidirektoratet og Riksadvokaten bekymringer om innstillingen. Riksadvokaten påpeker at rusavhengige trenger helsehjelp fremfor straff, men sier samtidig at norsk narkotikapolitikk etter hans syn vært «aktverdig begrunnet i et ønske om minst mulig problematisk rusbruk»:

Slik atferd er fortsatt uønsket, men bør ikke lenger bekjempes med straff. Men det er en ufravikelig forutsetning for dette standpunktet at dersom trusselen om straff skal tas bort, må det utvikles nye virkemidler som er mer forpliktende enn det som følger av forslaget som nå er lagt frem. Et alternativt oppfølgingsapparat må være utredet og vedtatt før en så omfattende rusreform kan settes i kraft.

Utviklingen har likevel vist at straffereaksjoner ikke er egnet for en lang rekke mennesker med ruslidelser. Mange av disse er svært syke og lever i sosial nød. Flere har en bakgrunn med traumer, ulike former for omsorgssvikt eller overgrep. Straffereaksjoner for disse sårbare menneskene har normalt ikke den effekt som begrunner behovet for å straffe.

Bekymringen for utvalgets foreslåtte grenseverdier påpekes også i Riksadvokatens høringssvar:

Etter riksadvokatens syn er flertallets forslag til øvre grenser for hvor mye narkotika til egen bruk som skal være straffritt, for høye for flere av stoffene.  Vi slutter oss til mindretallets forslag og begrunnelse.

Kripos har i sin høringsuttalelse (side 7-9) inntatt beregninger av hvor mange rusdoser utvalgets forslag til terskelverdier utgjør. Flertallets forslag om straffritt innehav av f.eks. av 5 gram heroin til eget bruk tilsvarer 75 rusdoser med gjennomsnittlig styrkegrad, mens mindretallets forslag på 1 gram tilsvarer 15 rusdoser. For kokain utgjør de ulike terskelverdiene henholdsvis 63 og 13 rusdoser, mens for hasj 44 og 15 rusdoser. I likhet med Kripos finner riksadvokaten det vanskelig å karakterisere de mengder flertallet foreslår akseptert som straffrie, som «mindre kvanta til eget bruk».