Det har vært flere tilfeller de siste årene hvor leserne har forlangt at New York Times endrer en story, og har fått støtte av avisens egne journalister.
Dette toppet seg denne uken da avisen gjenga et innlegg av Republikaneren Tom Cotton. De såkalt Oped-sidene skal slippe til folk som ikke nødvendigvis står på avisens linje.
Men i dagens politiske klima tåler ikke venstresiden at deres motstandere slipper til. Det ble opprør.
Grunnen var at Cotton sa at om nødvendig må det militære innkalles for å gjenopprette lov og orden i USAs storbyer. Dette er et absolutt no-no for venstresiden. For dem er det omvendt: Det er politiet og de militære som truer «folket», ikke omvendt. Men dette er «deres folk», ikke vanlige amerikanere. Det er en bolsjevikisk bruk av ordet «folk». Eller som Elizabeth Warren sa da Trump våget å betre Lafayette-parken etter at den var ryddet sist mandag:
“The President of the United States tear-gassed peaceful protestors in order to clear the way for a useless photo-op outside the White House—just after vowing to activate the military against our own people,” Sen. Elizabeth Warren (D-MA) raged.
«Our own people» – våre folk er ikke det amerikanske folk.
Joe Biden la seg på samme linje, men det er noe ubehjelpelig over det.
“He’s using the American military against the American people. He tear-gassed peaceful protesters and fired rubber bullets. For a photo,” Joe Biden (D), the Democrat Party’s presumptive nominee, said in a post, echoing Warren.
Biden går i ungdommen og tror det er 60-tallet om igjen. Han tror at nasjonalgarden igjen kommer til å skyte studenter på Kent State University, slik de gjorde.
Han glemmer at han har sittet ved maktens bord i åtte år som eksekutiv og som lovgiver i årtier.
New York Times lesere har også glemt at de og deres representanter har hatt makten. De tolerer bare ikke at noen andre har fått den.
Det er problemets kjerne. Nå skal de ta den tilbake.
Det er deres rett.
Derfor må det kontrueres en historie som gjør venstresiden til offer, som om USA på 60-tallet har gjenoppstått.
Cotton’s op-ed sparked outrage from the left, including some who argued the Times was putting black lives in danger. Many subscribers said they were going to cancel their subscription.
Redaktør for debattsiden, James Bennett, forsøkte å forklare, men gjorde stemningen bare enda mer amper. En av hans redaktørkolleger, Bari Weiss, tvitret at det er borgerkrig innad.
Hun sier det er samme splid og splittelse som pågår i andre liberale. publikasjoner landet over mellom «woke» unge og voksne over 40.
Det er en interessant innrømmelse for disse motsetningene er sterke nok til å rive venstresiden i filler. De eldre er ikke lystne på borgerkrig, de liker ikke Antifa, de har problemer med sider ved Black Lives Matter og de liker ikke tendensen til å stenge ned alt man er uenig med.
Hvordan løser så New York Tims konlfikten? Ved å sende ut et statement der det heter at publiseringen av Cotton skjedde litt fort og at det var en glipp. Det heter at innlegget ikke var «up to standards» ikke bra nok.
Nytimes kastet Cotton under bussen. Men forsto ikke at de kom til å få dette tilbake i ansiktet. Avisen begikk elementære feil.
Cotton fikk ingen beskjed på forhånd. Hans kommunikasjonssjef drar buksa av Nytimes:
Nå befinner avisens redaktører seg i en tofrontskrig.
Det er tillyst allmannamøte fredag der alle toppsjefene stiller.
-Ta med popcorn, tvitret Cotton.
I USA tilhører ikke Twitter venstresiden helt. Det var lett å score poeng på Nytimes’ bekostning: De har publisert artikler nylig av Taliban og Erdogan.
Men ikke en Republiansk kongressmann.
Ett sted må grensen gå.
Editorial by Mob: NYT Leadership Loses Control over Its Own Newsroom