Politiet i konfrontasjon med protestanter utenfor Det hvite hus 31. mai. Foto: Jonathan Ernst / REUTERS / NTB scanpix

En pågripelse i Minneapolis endte i et tragisk dødsfall: afro-amerikanske George Floyd (46) overlevde ikke at han ble holdt nede på asfalten med et kne mot nakken i nesten ti minutter.

Det hører med til kjernekompetansen til en polititjenestemann, vil jeg tro, å kunne holde en arrestant under kontroll, uten fare for liv og helse.

Her gikk det galt.

Sårbar rolle

Det gjør det en sjelden gang, over hele verden, det er et nøytralt faktum. Av og til kan det være snakk om unødvendig eller feil voldsbruk, sjeldnere er det snakk om uaktsomt drap, motiv kan være utløsende og i sjeldne tilfeller – utenom i rene politistater – er det overlagt drap. Men dette er konkrete spørsmål som ved hver enkel sak først vil avklares i en rettssal.

Politifolk har også krav på rettsstatens fulle beskyttelse og på uskyldspresumsjon, altså at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Politiet er de eneste som har rett og plikt til å bruke fysisk vold i gitte situasjoner. Polititjenestemenn har en sårbar rolle; å bruke fysisk makt, kan aldri utøves helt farefritt – og risikoen gjelder begge parter. Mange politifolk har selv blitt skadet eller drept under forsøk på pågripelse.

Den som tildeles et så farlig og komplisert oppdrag fra samfunnet og staten, fortjener at vi ikke forhåndsdømmer og stiller umenneskelige krav tilbake.

Instinkter og onde sirkler

Våre instinkter bør være at vi alltid i utgangspunktet er på parti med politiet, med lov og orden, ikke den mistenkte, den kriminelle. Instinkter handler om vår egen overlevelse, og den er avhengig av at lov og orden opprettholdes. Anarki og statskollaps er det verste, ikke at det finnes uskikkede individer i en politietat.

I vår tid er instinktene ofte motsatt. Vi tar lov og orden for gitt. Offeret har sympati, uansett. Vi så hvor fort jezidikvinnene falt ut av fokus, IS-kvinner med barn og tilknytning til Norge overtok rollen som verdige offer. At de i mange tilfeller var overbeviste jihadister og regjerte over husholdninger med sexslaver, ble retusjert bort.

Ofte kan tragiske dødsfall under pågripelse handle om underliggende tilstander hos arrestanten. Det kommer nå fram at Floyd led av hjertesykdom og høyt blodtrykk, hadde vært smittet av covid-19 og hadde nylig inntatt narkotika. Dette vil nok flombelyses av forsvaret under den kommende rettssaken mot de fire politifolkene som deltok i den ulykksalige arrestasjonen.

Rulleblad

Floyd har også et omfattende rulleblad. I Houston sonet han flere års fengsel for blant annet væpnet ran og brudd på narkotikalovgivningen. Minneapolis skulle være en ny start for en mann som hadde kommet skjevt ut. Det kan se ut som et forsøk på å bruke en falsk 20 dollarseddel skulle bli skjebnesvangert for en mann som strevde for å komme seg videre i livet.

Det er en ond sirkel her: svarte amerikanere er mer kriminelle enn hvite, og dermed er de også mer i politiets søkelys, noe som gjør at de blir mer kontrollert og det oppstår større fare for konfrontasjoner og pågripelser.

Dette løses ikke ved å skylde på politiet. Politiets oppgave er å bruke ressursene på best mulig måte for å opprettholde lov og orden, og få flest mulig av hva politikerne prioriterer av forbrytere framstilt for rettsapparatet. Da kan ikke politiet – like lite som tollvesenet – unngå å bruke erfaringsbasert profilering.

«Mordet på på George Floyd» skrev Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 2. juni. Mord er juridisk sett et eldre uttrykk for hva vi nå kaller overlagt drap. Å bruke et slikt begrep er å hisse opp stemningen. Det er forhåndsdømming. Det er å legge opp til at dette er utslag av en «rasekrig».

En rettskraftig og eventuelt fellende dom for hovedpersonen kan godt ende opp med noe annet enn mord (overlagt drap), for eksempel uaktsomt drap eller legemsbeskadigelse med døden til følge.

Moralsk panikk og mobbens makt

Det korrekte i en rettsstat er verken å forhåndsdømme, være skråsikker på motiv allerede før første avhør er gjort eller å ty til gatens parlament for å hevne en eventuell ugjerning. Det liberale USA og «antirasister» og ytre venstre i Europa stryker nå på rettsstatstesten på mange punkt. Tilstanden minner om massesuggesjon og moralsk panikk, der mange ikke klarer å ta ett skritt tilbake og tenke seg litt om.

Det er kanskje politisk nødvendig å få politimennene dømt etter de mest alvorlige paragrafene, slik det ble politisk avgjørende i Norge å dømme Behring Breivik som tilregnelig.

Men man skal ikke bruke rettssaker mot enkeltpersoner til å roe ned en opprørt befolkning. Det er usivilisert. Det er slikt vi forbinder med land som Pakistan og Afghanistan og regioner som Midtøsten (minus Israel), land der mistenkte (til og med voldtatte jenter, som regnes som syndige fristerinner og falne kvinner) ofte må fengsles, rett og slett fordi det er tryggest for dem.

Slik vil vi ikke ha det i Vesten. Nå går det feil vei: Vi blir likere Midtøsten istedet for omvendt.

Forhåndsbestill Islamismen i Sverige her!

s

Kjøp Sammenstøt mellom sivilisasjoner? her!