Oslos ordfører, Marianne Borgen (SV), går fullt og helt inn for at 16-åringer skal få stemme ved kommunevalget. Ikke nok med det – hun vil ha barna inn i bydelsutvalg og bystyre. Hun har rett og slett ingen betenkeligheter.

– Jeg opplever at ungdom er sterkt engasjerte. De bruker nærmiljøene sine. De har klare meninger om skole og fritidsaktiviteter, om klima og miljø, sier en entusiastisk Marianne Borgen til Aftenposten .

Som 16-åring regnes man som barn, og dermed per definisjon ikke fullt utviklet som menneske. Det legger ingen begrensning for Marianne Borgens tiltro til at nettopp 16-åringer både bør få stemmerett ved kommunevalg, og være med og styre landets hovedstad.

– Jeg har jobbet med barn og ungdoms deltagelse i 30 år, hos Redd Barna, hos Barneombudet og med familiepolitikk hos Fylkesmannen. Som ordfører har jeg fulgt ungdommens årlige bystyremøte og ungdomsrådene ute i bydelene, sier Marianne Borgen.

Dette har etter hennes syn dokumentert hvor godt egnet barn er til å innta ansvarlige posisjoner i  samfunnet, for eksempel i Bystyret.

– Min erfaring fra ungdomsråd og ungdommens bystyremøte sier meg at det går helt fint. Ikke bare er de eksperter på å være ungdommer. De bringer inn nye perspektiver, sier hun.

Eksperter på å være ungdommer, altså.

Borgen viser til hvilke saker barn er opptatt av, noe hun ser som et godt argument for å få dem inn i politikken:

– De er opptatt av eldreomsorg, av mindreårige asylsøkere, av rusomsorg, fattigdom, fordeling av ressurser og klima- og miljøspørsmål, sier hun.

Det som trolig er et av hennes aller viktigste «argumenter» i saken,  er at SV tradisjonelt har hatt meget høy oppslutning i denne aldergruppen. Sterk støtte blant unge er noe SV for øvrig har til felles med andre partier og bevegelser som i stor grad er bygget på slagord og enkle resonnementer om blant annet «rettferdighet og sånn».

Formelen synes å være: Jo mer banalt man klarer å formulere en politikk, jo større oppslutning får man blant barn og unge.

Floskler om klima, miljø, ta vare på alle dyr, redde jorda, være snill mot barn i hele verden osv, er eksempler på «politikk» som treffer de yngste.

For partier som Rødt, MDG og SV ville antagelig det gunstigste vært om barn ned til 10-12 års alder kunne avgi stemme.

Her er noen tall fra valgresultatet ved forrige skolevalg (2019) i Oslo, det mest påfallende er oppslutningen om de rødgrønne: Ap: 25,7, MDG: 15,5, H: 14,4, SV: 12,1, Rødt: 6,7, Frp: 6,2, Sp: 1.

Altså hele 12,2 prosent til SV blant de unge. Marianne Borgen avviser imidlertid at dette aspektet har betydning for hennes standpunkt. Hun mener ifølge Aftenposten at stemmerett for unge er viktig for å øke valgdeltakelsen.

Aftenposten er også positivt innstilt til å gi 16-åringer stemmerett, noe artikkelen er preget av –  i Aftenpostens etter hvert forutsigbare, misjonerende ånd.

Avisen supplerer derfor med ytterligere «bevis» på hvor bra det vil være å få 16-åringer inn i valglokaler og kommunestyrer. De har nemlig funnet frem til Helena Bugge i Oslo:

«Helena Bugge ble politisk aktiv som 13-åring. Hun har akkurat fylt 16. Lørdag ettermiddag deltok hun i Grønn Ungdom Oslos plastinnsamling ved Akerselva og Jacobs Kirke. Av sin ungdomspartileder Nora Selnæs pekes hun ut som fullt kapabel til å sitte i bystyre og bydelsutvalg.

– Jeg er klar, i hvert fall i min bydel St. Hanshaugen, sier Bugge.

MDG/Grønn Ungdom-engasjerte Helena Bugge, nettopp fylt 16, mener selv hun er kvalifisert for å styre i landets hovedstad. Det later til å være et tilstrekkelig tungtveiende argument for Aftenposten.Noen oppfølgende spørsmål stilles ikke ved det.

Derimot spør Aftenposten 16-åringen om hva som er hennes politiske hjertesaker. Svaret bør ikke overraske noen:

– Klima. Det må bli lettere for folk å endre hverdagen sin. Innvandring er en annen hjertesak. På St. Hanshaugen trenger vi flere grøntområder, også mer viltvoksende, som gir bedre forhold for insekter, sier Bugge.

Et brennende hjerte for klima, innvandring og insekters ve og vel er det velgerne kan se frem til om 16-åringen skulle velges inn.

Aftenposten lar være å stille noe som kan minne om kritiske spørsmål til 16-åringen. De synes kanskje de ville være slemt?  Men har de tenkt å la fremtidige, 16-årige folkevalgte også være fredet for alt av «slemme» spørsmål som eventuelt kan få noen til å bli lei seg? Vil det være «hersketeknikk» og «ufint mot barn» å be en 16-åring bystyrerepresentant begrunne sine standpunkter med noe mer enn slagord?

Medienes jattende, lallende tilnærming til unge politikere ser vi demonstrert hver gang for eksempel MDG-barn slipper til i NRK Dagsnytt 18. Da får hva som helst av visvas passere med et smil og et vennlig nikk fra programleder.

Et relevant sitat (ukjent opphav) i forbindelse med barn og stemmerett er følgende:

«Den som vil gi 16-åringer stemmerett, er enten 16 år selv, eller har glemt hva det vil si å være det».

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!

Forhåndsbestill Islamismen i Sverige her!