Foto: Leah Millis / Reuters / Scanpix.

En tidligere offentliggjort studie i det medisinske tidsskriftet Lancet som tilsynelatende viste at behandling av koronaviruset med hydroksyklorokin resulterer i økt dødelighet, er torsdag blitt trukket tilbake, rapporterer Aftenposten.

En gjennomgang av studien som ble gjort av den britiske avisen The Guardian, viste stor sannsynlighet for at feil var blitt gjort under arbeidet. Blant annet viser avisens gjennomgang at datainnsamlingen, gjennomført av det lille private selskapet Surgisphere, legger til grunn flere døde i Australia enn det var i hele landet på det gjeldende tidspunktet.

Aftenpostens gjengivelse av den engelske avisens reportasje, tilslører hvor hysterisk useriøst det nevnte selskapet fremstår.

The Guardian’s investigation has found:

A search of publicly available material suggests several of Surgisphere’s employees have little or no data or scientific background. An employee listed as a science editor appears to be a science fiction author and fantasy artist. Another employee listed as a marketing executive is an adult model and events hostess.

The company’s LinkedIn page has fewer than 100 followers and last week listed just six employees. This was changed to three employees as of Wednesday.

While Surgisphere claims to run one of the largest and fastest hospital databases in the world, it has almost no online presence. Its Twitter handle has fewer than 170 followers, with no posts between October 2017 and March 2020.

Until Monday, the “get in touch” link on Surgisphere’s homepage redirected to a WordPress template for a cryptocurrency website, raising questions about how hospitals could easily contact the company to join its database.

Desai has been named in three medical malpractice suits, unrelated to the Surgisphere database. In an interview with the Scientist, Desai previously described the allegations as “unfounded”.

In 2008, Desai launched a crowdfunding campaign on the website Indiegogo promoting a wearable “next generation human augmentation device that can help you achieve what you never thought was possible”. The device never came to fruition.

Desai’s Wikipedia page has been deleted following questions about Surgisphere and his history, first raised in 2010.

En pornoskuespillerinne står altså bak dataene til en studie i Lancet. Det er hisides latterlig, men Aftenposten sparer leserne for slike pinlige detaljer.

Det er ikke egnet til å overraske en at Lancet, som i mai gjorde noe så uryddig for et vitenskapelig tidsskrift som å anbefale leserne ikke å stemme på Trump, offentliggjør et uvitenskapelig arbeid som setter presidenten i et dårlig lys. Det resulterte jo i en voldsom kampanje mot hydroksyklorokin da Trump sa at han tar medikamentet daglig. Sammenhengen er klar.

I stedet går hykleriet som en rød tråd gjennom Aftenposten artikkel.

Professor Pål Aukrust, som leder den norske delen av WHO-studien på malariamedisinen hydroksyklorokins effekt i behandlingen av covid-19, klandrer ikke WHO.

– Man kunne ikke vite at det var en falsk studie, det var jeg helt enig i. Vi var jo med på å bestemme at forsøkene skulle innstilles. The Lancet er jo et så velrenommert tidsskrift, at når de publiserer en studie som viser økt dødelighet ved bruk av hydroksyklorokin, da er det helt riktig å ta en pause.

– Hva tenker du om at studien ble publisert der?

– Nei, det er jo ikke bra.

Ikke bra, men heller ikke uventet, burde man ha lagt til. Det nærmer seg ti år siden British Medical Journals tidligere redaktør Richard Smith skrev at mindre enn én prosent av artiklene i medisinske tidsskrifter holder vitenskapelig standard, og det gjelder også de prestisjefylte blant dem. Smith viste til at systemet for fagfellevurdering lekker som en sil. Og en av grunnene er ganske riktig at fagfeller bare unntaksvis går detaljert inn i arbeidene. Data sjekkes nesten aldri.

Selv om dette er velkjent, later Aftenposten som om det ikke er det:

Det har vakt oppsikt at en fagfellevurdert forskningsartikkel i et så anerkjent tidsskrift kan være feilaktig. Fagfellevurdering betyr at forskningsarbeidet blir gjennomgått av eksperter på feltet før publisering – nettopp for å unngå situasjoner som denne.

Dette er omtrent like dumt som å si at det har vakt oppsikt at en pen vestkantfrue kan ha bedratt sin ektemann.

Kvalitetsstandardene i vitenskapelig publisering er desperat utilstrekkelige, og de farges av at de som er involvert i denne bransjen, også er mennesker med skavanker. Vitenskapen er ikke fri for mennesker som er grådige, korrupte, løgnaktige eller ideologiske – den har alt dette i rikt monn, sannsynligvis mer enn blant vanlige folk.

Problemet er at verden er så korrupt at et slikt fall ikke skandaliserer noen. Uregelmessigheter som begås i det innbilt godes tjeneste, vil alltid bli tilgitt. Slik Obama ikke får unngjelde for å ha brukt statens maktapparat til å motarbeide Trump politisk, vil Lancet bli tilgitt at de har brukt en pornostjerne som vitenskapelig alibi for å gjøre det samme.

Slik FN til stadighet behandler Israel urettferdig, er verden generelt sånn at det korrupte flertallet av maktpersoner hater de som er mer rettskafne. Hatet mot Trump er i samme klasse som hatet mot Israel: Enhver anstendighetsstandard kan oppgis uten at det får konsekvenser. Ordet mobb strekker liksom ikke til.

Kjøp Peder Jensens bok her!