Seieren i 1968 var knusende og permanent, langt mer enn i Danmark, som ikke var helt modent for en maktovertagelse like etter de hadde smakt Hitlers nazisme. De fleste svensker er følgelig kommunister idag, også de som ikke vet det. Svenske «borgerlige» er liberalister økonomisk og kommunister ideologisk. Nasjonen, historien og kulturen finnes heller ikke i deres verden. De er helt med på kommunistideer som pride og genus, og de er utdannet på universiteter som har vært venstreekstreme i en menneskealder.

Der er derfor heller ikke noe merkelig at en politibetjent gjør kommunisthilsen. Hun forstår kanskje ikke hva hun gjør, men hun adlyder sitt DNA. Hever en 12-åring sin arm til nazihilsen, straffer loven ham strengt, men denne gestus er den svenske maktelitens godkjente symbol.

Hun er barnet som ikke vil være voksen, autoriteten som ikke vil være sin makt bekjent, hun er likestillingens ytterste konsekvens. Hun har lært at hun lever i et ondt, patriarkalsk samfunn, men utenfra ser vi klart hva Sverige er blitt: Et totalitært matriarkat som er i ferd med å begå nasjonalt selvmord. Et Big Mother, som både er allmektig og avmektig.

Hun er bare denne stats ultimative uttrykk, og hun uttrykker samme stats avmakt og fall. Politiet har for lengst måttet gi opp for politikernes import av kriminelle og sosiopater. Islam/gjenger blir mer og mer mektige, og politiet har i praksis kapitulert. Kun den retoriske makt over samfunnet er tilbake. Innen århundret er gått, vil islam også ha overtatt den politiske makten. Med «kun» en million muslimer er de naturligvis allerede i full gang. Brorskapet infiltrerer alle maktbastioner.

Og etterpå gråter hun av bevegelse over øyeblikkets storhet og godhet. Bildet er ikonisk, men ikke på den måte hun selv og svensk journalistikk i dag tror. Det viser at det ikke finnes dybder Sverige ikke vil synke til av ideologiske grunner.