En offshore-arbeider på Edvard Grieg-plattformen. Edvard Grieg-feltet er et oljefelt som ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 180 km vest for Stavanger. Det ble påvist olje i feltet i 2007, og oljeproduksjonen ble startet opp i november 2015. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Norge er best rustet i verden til å være først med å fase ut oljeproduksjonen raskt. Det må gjøres for å gi plass til utviklingsland i det globale karbonbudsjettet, i følge en ny studie.
– Om vi skal nå målene i Paris-avtalen, må utfasingen av fossilt brennstoff begynne nå. Spørsmålet er hvem som skal begynne.
Det sier Greg Muttitt ved UCL Energy Institute til Bistandsaktuelt, og viser til en studie nylig publisert i forskningstidsskriftet Climate Policy.
Muttitts studie er det første detaljerte forsøket på å finne ut hvor denne utfasingen bør skje først, dersom man skal klare å begrense temperaturøkningen til halvannen grad. Norge pekes ut som best rustet i verden til å fase ut olje.
– Det er fordi Norge har en bred, mangfoldig økonomi som kan absorbere arbeidere fra oljebransjen inn i andre sektorer, samt verdens største statlige pensjonsfond. I tillegg finnes sterke institusjoner som kan garantere en sosial og ansvarlig overgang, noe som ikke er tilfelle i mange utviklingsland, sier Muttitt.
Han setter den norske produksjonen i sammenheng med den globale totalen av olje som utvinnes.
– Hvert oljefat som blir produsert i Norge, er et oljefat som ikke kan bli produsert et annet sted. Den norske energipolitikken, som går ut på at det er norsk olje som skal utvinnes og med det ta plassen i karbonbudsjettet, er ikke solidarisk. Den setter oljeavhengige utviklingsland i en vanskelig situasjon, sier han.
Muttitt kommer fram til denne konklusjonen ved å se på økonomien og oljeavhengigheten til en rekke oljeproduserende land, som blant annet andel av landets offentlige budsjetter som kommer fra oljeinntekter. Denne delen ligger på rundt 10 prosent i Norge ifølge studien, mens den i utviklingsland som Nigeria ligger på 40 prosent, i Angola på 50, i Øst-Timor på 60 og i Irak på 85 prosent.
– Land som er rike og lite avhengige bør gå fortest fram, så de kan gi plass til fattigere og mer oljeavhengige land. Å skulle nedskalere oljeproduksjonen i disse landene vil gå direkte utover de offentlige tjenestene til innbyggerne. I land som Norge og Storbritannia er det ikke nødvendigvis slik.
Når det gjelder rike, oljeavhengige land som Saudi-Arabia, Kuwait og Qatar, der opp mot 70 prosent av de statlige inntekter kommer fra olje, konkluderer studien med at også de må ta ansvar for å utfase ut – men få lengre tid på seg.
– En rettferdig måte å gjøre det på er å slå fast at de ikke kan kreve internasjonal støtte for å gjøre disse endringene, i motsetning til land som Kongo eller Angola. Men selv om de oljeproduserende gulflandene er veldig rike, er økonomiene deres helt og holdent bygget rundt olje. Så det vil være nærmest umulig for dem å fase ut fort. De vil trenge flere tiår, sier Muttitt.
Muttitt ser for seg at fattige, oljeavhengige land vil trenge 30-40 år på å fase ut sin oljeproduksjon, og dette må kombineres med økonomisk, internasjonal støtte.
Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!
