Steve Bannon under et møte arrangert av Document i Oslo Militære Samfunds lokaler i Oslo den 10. mai 2019. Foto: Steen Raaschou.

Koronakrisen har avslørt noe mange visste, men få var villige til å erkjenne, sier Donald Trumps tidligere sjefstrateg Steve Bannon i et langt intervju med Le Figaro sist torsdag: Det kinesiske kommunistpartiet er ikke til å stole på.

I likhet med en rekke andre fremtredende republikanere har Bannon lenge pekt på Beijing-regimet som en fare for Vesten. Pandemien beviser det, fremholder han: Da den kinesiske statsledelsen forstod at det handlet om en epidemi, hva nå enn årsaken var, la den lokk på sannheten, sågar med hjelp fra Verdens Helseorganisasjon (WHO), sier Bannon. Samtidig fortsatte utenriksflyvningene fra smitteområdet.

Nå må Vesten stille Kina til ansvar, sier han: Folk som er blitt rammet av koronaviruset, må få erstatning fra det kinesiske kommunistpartiet.

Le Figaro: Men hvem skal forlange erstatning? USA?

Steve Bannon: I USA er det en reell politisk bevegelse som tar sikte på å frata Kina landet suverene immunitet, og den vinner terreng. Statene Missouri og Mississippi har allerede gått til sak. Advokater forbereder individuelle søksmål som ligner de som ble reist mot Saudi-Arabia av familier til ofre for 11. september. Jeg tror regjeringen kommer til å støtte dem.

Temaet blir svært viktig i forbindelse med presidentvalget, sier Bannon: Over 90 prosent av amerikanerne mener at det kinesisk kommunistpartiet og Kinas fremvekst er en direkte trussel mot USAs sikkerhet.

Den franske avisens reporter Laure Mandeville antyder at pengene står i veien:

Har den amerikanske regjeringen mot til en konfrontasjon med Kina, gitt de enorme økonomiske interessene som er på spill?

En frakobling er ikke bare mulig, det må gjøres. Dessuten hadde kineserne allerede begynt å iverksette en ved å kunngjøre at de ville gå over til egne teknologiske standarder. Bortsett fra denne pandemien er dette den viktigste geopolitiske erklæringen som er gitt i de senere årene, selv om den gikk upåaktet hen.

Finansfolk i New York, London og Paris vil gjerne være med på kinesernes spill, for de tjener masse penger på det, sier Bannon, og legger til at det er vanlige mennesker i Vesten som er imot avindustrialiseringen, som må stanse det. Bannon illustrerer at problemet også er vår egen maktelite:

La oss gå tre år tilbake i tid, til januar 2017, da president Xi kom til Davos i Sveits like etter at Trump var blitt valgt. I talen sin sa Xi at problemet av de vestlige nasjonalist- og populistbevegelsene som truet den internasjonale ordenen. Han sa at Kina ville forsvare globaliseringen. Da ble han hyllet av Financial Times og andre for sitt visjonære syn, mens Donald Trump ble hånet for å forsvare det westfalske nasjonssystemet. I Davos på den tiden var alle i de store finansinstitusjonene, bankene og selskapene oppmerksomme på den politiske undertrykkelsen og omskoleringsleirene for uigurer. Men de hyllet Xi som en helt og så på Trump som et monster, for de var bare interessert i sin egen fordel.

Problemet for oss nordmenn er at statsminster Erna Solberg står i fremste rekke blant de globalistiske internasjonale lederne som har tatt Kinas side. Når man hører en leder snakke om «global governance», er ikke ordene i seg selv egnet til å avgjøre om det er Xi eller Solberg som har ytret dem.

De globalistiske elitene har resignert overfor tanken på at det jødisk-kristne Vesten er på vei ned, mens Kina er på vei opp, en oppfatning der man ser for seg at Kina overtar USAs rolle som verdens ledende stat.

Men dette er slett ikke en uunngåelig utvikling, fortsetter Bannon: Uten vestlig kapital og teknologi vil det kinesiske kommunistpartiet falle sammen som et korthus, hevder han. Ideen peker i retning av boikott og sanksjoner.

Le Figaros reporter tviler på at Europa blir med:

Europeerne har på følelsen av at Trumps USA har latt dem i stikken, mens Kina infiltrerer dem. Kan de la seg overbevise om å gå til en ny kald krig mot Kina, som de er avhengige av?

Det er ikke en kald krig, men en varm krig – om IT, om propaganda og selvsagt om økonomi. Vi må holde sammen, ellers vil de europeiske landene bli Kinas vasaller. Jeg tror at vi vil våkne opp og utkjempe denne kampen sammen og vinne den. Men jeg har allerede advart europeere om at de ikke bør stole på Brussel, men på sine egne nasjoner.

Mandeville lurer på hvordan Bannon vil at Vesten skal forholde seg til utviklingen i Hongkong. Trumps tidligere høyrehånd trekker en linje til nazismen:

Folk i Frankrike vet hva prisen var for ikke å ha forsvart Tsjekkoslovakia og Østerrike mot nazistene. Hvis Vesten lar det kinesiske kommunistpartiet bryte sine løfter om å bevare et fritt og demokratisk Hongkong, er det ingenting som vil stoppe dem. Da faller Taiwan, og vi vil ubønnhørlig bli dratt inn i en varm krig for å forsvare Sør-Kina-havet.

Det 20. århundre vil bli vitne til det kinesiske kommunistpartiets fall, spår Bannon, men bare på den betingelse at Vesten har nok mot, kløkt og energi til å forsvare det kinesiske folket mot dets egne ledere.

Disse avsluttende bemerkningene fra Bannon er utelatt fra Die Welts oversettelse av Le Figaros intervju. Det er som om tyskere ikke helt våger tanken på å utfordre det 21. århundrets motstykke til nazismen.

Slike anfektelser har man ikke i amerikanske Epoch Times, hvor Bannon ble intervjuet tidligere i mai. Kinesernes egentlige venner i Vesten er de som er imot Beijing-regimet, fremholdt han der:

So the Chinese communist party is very concerned that the American people are waking up. The people in Europe are waking up, (and people) throughout the world and particularly the people in China, the Chinese citizens understand that they have brothers and sisters throughout the world that support them in trying to achieve their freedom.

Xi og kommunistpartiet dager er talte, og de er redde, sa Bannon, som ikke la fingrene i mellom i omtalen av regimet, som etter hans oppfatninger er det mest morderiske i verdenshistorien:

They have murdered more Chinese people than any other regime in history, including the Nazis including the fascists in Italy, the military Junta in Japan, the Soviet union, the Soviets. This is a murderous dictatorship.

Bannon er ikke i tvil om at kinesiske apparatsjiker kommer til å lide personlig:

They’re gonna be stripped of their personal assets. The Chinese communist party is gonna be stripped of its assets. Eventually they’re going to be put on trial, a Nuremberg type trial in Wuhan for the biological Chernobyl that they released on the people of Wuhan, Hubei province, China, and then the rest of the world.

Det er rasistisk ikke å ønske et demokratisk maktskifte i Kina, mener Bannon:

The Chinese communist party is the biggest racist organization in history. They treat the Chinese people like animals.

The Chinese people are not children. China is an ancient civilization. It’s a noble people. It’s a good people. It is time that they are free. It is an outrage in the 21st century, given everything we went through in the 20th century, that the people in China live under a totalitarian dictatorship.

You give the Chinese people the rule of law and you give them democracy and there’s nothing that can stop them. And that’s the dilemma we have today. Its about the freedom of the Chinese people. That’s what this all gets down to. The Chinese communist party is a scourge on the world, and they’re principally a scourge on the Chinese people. They run, essentially a Gulag with slave labor, and that has to be stopped.

Men ikke hvis det er opp til Norge, der regjeringen har undertegnet et dokument der man på vegne av vårt land lover ikke å motarbeide kinesiske interesser, hvilken i den sammenheng åpenbart er ensbetydende med Beijing-regimets.

Den norske utenrikspolitikken er en nasjonal og global skam, og risikerer å skyve Norge over på feil side i det største geopolitiske sammenstøtet i det 21. åhundret.

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!