Black Lives Matter ble dannet i 2013 og kom til Storbritannia i 2016. Vanlige briter ser med overraskelse og forbauselse på at denne importerte og velorganiserte anarkibevegelsen får de unge demonstrantene til å identifisere seg med svarte i USA. Men dette er resultatet av tiår med identitetspolitikk, woke, følelseshysteri og globalisme.
De siste dagene har det vært store demonstrasjoner midt i London, Manchester og Cardiff (!). Hva i all verden har disse byene med USAs splittede samfunn å gjøre, lurer du sikkert på. Det gjør britene også. Her et knippe fra kommentarfeltet i Daily Mail:
What does this have to do with Britain?
Unless they’re American citizens who can change the future by living and voting there, what’s it got to do with them – they’re not even outside the US Embassy?
Why is a protest happening in the UK? This incident has absolutely nothing to do with the UK.
I see all the left wing activists are out enjoying the sunshine, protesting about something that is nothing to do with them again.
All lives matter. So respect social distancing
Sorry but I disagree. This is very much a US issue. Nothing to do with anyone in the UK. Have you ever seen any protests in the US about maltreatment by the British police of a British citizen?
Den siste kommentaren er opplysende. Protestene sprer seg kun én vei – fra USA til Europa. Og det er selvsagt fordi noen vil det slik. «Noen» er i dette tilfelle de som støtter og sponser anarkibevegelser i Europa. Klima, «flyktninger», islam og diverse «undertrykte» grupper – det følger penger med på veien til aktivistorganisasjoner som vil demonstrere. Det er dessverre ingen konspirasjonsteori at store aktører står bak. Man undrer seg hvorfor de samme aktivistene er så lite interessert i kinesere som forsvinner så snart de har talt Kina midt imot. Eller hvorfor det ikke demonstreres mer mot kjønnslemlesting av jenter i Europa. Kan hende er det for kompliserte temaer for mange av disse unge menneskene som vil vise seg frem der de vifter med plakater i solen.
Aktivistene vil ha «justice!». Politimennene involvert i George Floyds død har alle blitt sparket fra politijobben. Den ene av dem, Derek Chauvin, er arrestert og siktet mord. Det var han som presset kneet mot Floyds hals mens han lå nede. Det er ikke usannsynlig at de andre tre blir arrestert og siktet for medskyldighet. Man kan være helt sikker på at denne saken etterforskes grundig. Politimesteren i Minneapolis har endog sagt at alle fire er ansvarlige for Floyds død.
«Mr. Floyd died in our hands and so I see that as being complicit. Silence and inaction, you’re complicit. If there was one solitary voice that would have intervened … that’s what I would have hoped for.»
Akkurat som med klima, så har disse Black Lives Matter-demonstrasjonene høy godhetsposeringsfaktor – bare sjekk det lidende ansiktsuttrykket mens hun stolt viser frem håndjern – i London. Dette er aktivistens versjon av en selfie med pupper og trutmunn:
Politiet i London arresterte 23 personer. Litt artig at akkurat denne unge damen ble arrestert av en svart politimann – oh the ironi…
I kjølvannet av de fredelige demonstrasjonene finner vi alle som ser sitt snitt til å plyndre, stjele og skade andre. Man trenger ikke å google lenge på Twitter eller Youtube før man ser hvem som utgjør flertallet her. Et lite hint: Det er ikke eldre, hvite damer. Nedbrenninger av kirker og plyndring av gullsmeder har ingenting med «justice» å gjøre. Slike reaksjoner, som søker å ødelegge samfunnet, virker mot sin hensikt. Det er splittende. Journalistene bidrar til dette hver gang de rettferdiggjør vandalisering som svar på politivold.
I antall er det flest hvite som drepes av politiet i USA, men andelsmessig så er det flest svarte som blir drept av politiet.
En studie publisert i 2019 viste at svarte ikke hadde større sjanse for å bli skutt av politiet i USA enn andre grupper. Senere er det kommet andre undersøkelser som viser at ubevæpnede svarte har høyere risiko for å bli drept av politiet enn ubevæpnede hvite.
Andelen av svarte innsatte er synkende, ifølge Pew Research.
Det er lansert fire teorier om hvorfor andelen av svarte innsatte går ned i USA. Den ene er at kriminaliteten generelt har gått ned. Nr. 2 er at narkohandelen har skiftet fra crack og marijuana til meth og opiater. Crack-bruk var ekstremt høyt blant svarte på 80- og 90-tallet. Nå er det hvite som oftere arresteres for narkobruk da de er større forbrukere av meth og opiater enn svarte. Nr. 3 er at hvite også er blitt fattigere og nå arresteres oftere for «fattigdomskriminalitet» som tyverier, ran og forfalskninger. Den fjerde teorien, eller faktoren, er at det er lansert flere rehabiliteringsprogrammer i byene som svarte kriminelle har kunnet benytte seg av.
De svarte er fremdeles sterkt overrepresentert i fengslene forhold til befolkningsandelen:
Det er derfor ikke så rart at hvis politiet håndterer en større andel av svarte kriminelle, så vil risikoen for politivold også øke for svarte som blir plassert i samme kriminalitetsrisikogruppe. Den såkalte institusjonelle rasismen kan skyldes at politifolk oftere arresterer svarte enn hvite for kriminalitet. Etter 20 år i politiet så er det nok vanskelig å ikke ha «erfaringer» når man står foran en potensiell kriminell og skal vurdere mulig fare (i snitt drepes 85 politimenn i året i USA) i løpet av brøkdelen av et sekund.
Som et apropos: Spør Oslopolitiet om hvilke etniske grupper i Oslo som er mest involvert i masseslagsmål med macheter, belter og jernrør. Det er umulig å være politi og samtidig ikke lagre kunnskap og erfaring. De vet godt hvem det er.
Det finnes selvfølgelig også rasister i politiet som alle andre steder. Men medienes historier om den systematiske rasismen skaper bare større avstand mellom folk og folkegrupper.
All Lives Matter.
Ps:
Mange videoer slettes fra Youtube. Når vi søker oss frem til våre tidligere artikler med Youtube-videoer, så ser vi at historien gradvis blir endret ved at «videobevis» forsvinner. De blir stående tomme:
For å bøte på dette vil vi i Document, så langt det lar seg gjøre, laste ned videoene til vårt eget arkiv. Vi har måttet utvide databasen, det er mye å lagre. Hjelp oss til å dokumentere virkeligheten ved å støtte oss.
Støtt Document
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]
Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629