Arild Rønsen i Jon Michelets bisettelse fra Rygge Kirke den 27. april 2018. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.

«Er Hege Storhaug rasist?» lyder den giftige overskriften til en kommentar av den gamle raddis-journalisten Arild Rønsen i Nettavisen søndag. Både forfatter og avis vet at et kobbel av blodhunder er rede til å besvare det retoriske spørsmålet med et rungende «Ja!», for deretter å sjikanere Storhaug uten at Rønsen selv slipper å bli skitten på fingrene.

Rønsen er en intellektuell selvmordsbomber som kanskje håper han kan sprenge sine ofre i luften samtidig. Han utløser uansett sprengstoffet tidlig i artikkelen:

Jeg kan stille spørsmålet på en annen måte: Hvor ligger forskjellen i det å være mot en annen rase, og det å være mot en religion – altså religionen som sådan?

Medfødte og tillærte egenskaper ved et menneske er altså en distinksjon som går Rønsen helt forbi. Er han fullstendig idiot, eller bare later han som?

Det er Storhaugs negative reaksjon på NRKs id-dekning som får Rønsen til å ta jobb som islamfunksjonær.

I god tid før NRKs sending, lå et klagebrev på bordet der det het: «Fra morgen til kveld reklamerer og misjonerer NRK med rosemalende program om denne religionen.» Fra Hege Storhaug i Human Right Service var oppfordringa enkel: Lik og del!

Også Halvor Fosli får unngjelde i samme slengen:

Hun gikk i tospann med kulturredaktøren i Document.no, Halvor Fosli: «Det går feil vei. Vi er ved veis ende. Nok er nok. Norge blir ikke bedre, men dårligere.»

Artikkelforfatteren gnir det giftige spørsmålet inn en gang til for sikkerhets skyld:

Er så Hege Storhaug og Halvor Fosli rasister? De stempler jo ikke bare IS-terroristene, konemishandlerne, de som omskjærer unge kvinner og de som driver negativ sosial kontroll.

De stempler en hel religion, altså alle muslimer.

Avvisning av idésystemer og mennesker er altså samme sak for Rønsen.

Hvis han var logisk konsistent, en mulighet som er fjernere enn det fjerneste sorte hullet i universet, måtte han også anse Arnulf Øverland som rasist. Denne mente jo at kristendommen var «den tiende landeplage» – et unektelig nokså stemplende uttrykk som Storhaug selv har parafrasert i tittelen på en av sine egne bøker.

Hvordan kan man unngå å stemple en religion som anser «vantro» for å være annen- eller tredjerangs mennesker som bør omvende seg til islam, leve som underkastede eller dø?

Rønsen har ikke faktaene sine i orden:

Terroristene Anders Behring Breivik og Philip Manshaus sverger troskap til kristendommen, samtidig som de vil drepe alle som ikke har hvit hud.

Breivik har aldri vært i nærheten av å erklære seg som kristen, og han var hverken døpt, religiøs eller deltager ved noen sakramenter. Men det feilaktige premisset tjener til å relativisere islam, som etter Rønsens oppfatning dermed ikke er noe mer klanderverdig enn kristendommen:

Er da alle kristne terrorister og rasister? Selvfølgelig ikke! Men i bibelbeltet på det norske sørvest-landet fins det fortsatt kristne gærninger som mener at kvinner ikke skal ha talerett i forsamlinger!

Kirke eller moské – det blir samme sak for Rønsen. Islams lære interesserer ham ikke. Det ville jo ikke være noe hyggelig for ham å erkjenne at IS følger profeten Muhammeds eksempel.

Rønsens prinsipielle standpunkt er at all religion er ekvivalent fordi det er klassifisert som religion. Tankegangen, hvis man kan bruke et slikt ord, er like fornuftig som å anse blåbær og hvit fluesopp som ekvivalente fordi begge finnes i skogen.

Vi vet jo at hærskarer av mennesker lever i den samme kolossale villfarelsen, kanskje den mest selvutslettende ideen som næres i Europa, og Rønsen er ikke den eneste som er villig til å slå med storslegga på dens vegne.

Problemet er at Nettavisen og andre gladelig stiller opp som mikrofonstativer for Rønsen og andre som mest er ute etter å svine til andre mennesker. Og det skjer helt uten å tenke over hva som egentlig er fair. Storhaug må leve på hemmelig adresse på grunn av trusselbildet mot henne.

Det er noe avskyelig med debattanter og medier som går i flokk for å sparke personer som er helt ufarlige for dem selv. Rønsen trenger ikke frykte noenting hverken fra Storhaug eller Fosli. Like sorgløs er ikke nødvendigvis tilværelsen for de to forfatterne, som utfordrer både maktstrukturer og voldelige ideer.

Nettavisen synker også så dypt at den bruker en billedtekst til å anklage Storhaug for å «oppildne til en farlig religionskrig». Underforstått: Storhaug er en fare for rikets sikkerhet, ja, hun risikerer å sette hele verden i brann. Leseren skal selv tenke seg hva som bør være konsekvensene for henne.

Vi kjenner godt til slike former for motvilje, som rammer Trump eller Israel absolutt hele tiden. Det er ikke den ting den amerikanske presidenten ikke kan sjikaneres for, og noen fortjenester kan han aldri innrømmes.

Hatet mot Trump er like uforsonlig som antisemittismen, og av samme slag som hatet mot Storhaug og Fosli. I den uopplyste norske offentligheten er sjansene for en fair behandling omtrent den samme også.

Men der NRK og røkla lykkes i å hjernevaske omtrent hele Norge til å tro at Trump er dum, farlig eller begge deler, er det adskillig vanskeligere å få offentligheten til å tro at disse to er noen fælinger.

Det lar venstrefolk seg imidlertid ikke affisere av. Det de driver med, er ikke politisk debatt, men jihad. Og i likhet med islamister mister de ikke motet fordi de mislykkes gang på gang med sin jihad. Også intellektuelle terrorister trenger bare å lykkes én gang.

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!