EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen taler til EU-parlamentet i i Brussel den 27. mai 2020. Foto: Johanna Geron / Reuters / Scanpix.
Til å finansiere gjenreisingen av økonomien etter koronakrisen vil EU-kommisjonen låne 750 milliarder euro. Det blir første gang unionen stifter felles gjeld.
– Dette er EUs øyeblikk, et øyeblikk som vil definere oss. I dag legger vi til et kapittel til historien, sa kommisjonens president Ursula von der Leyen da hun la fram planen, som har fått navnet Next Generation EU, for EU-parlamentet onsdag. Hun sier gjenreisingsplanen gjør den enorme utfordringen EU står overfor til en mulighet.
– Vi er i en unik posisjon til å investere sammen i vår felles fremtid, sa presidenten.
– Vendepunkt
Next Generation EU er på til sammen 750 milliarder euro, noe som tilsvarer rundt 8.170 milliarder kroner med dagens kurs. To tredeler av pengene skal gis i rene tildelinger til medlemslandene, mens 250 milliarder skal gis i lån.
Den nye planen skal finansieres ved at kommisjonen tar opp langsiktige lån med en løpetid på opptil 30 år i finansmarkedet. Målet er at nedbetalingen skal starte i den neste budsjettsyklusen, altså i 2028 og fortsette fram til 2058.
Tiltakspakken kommer på toppen av et revidert langtidsbudsjett på 1.100 milliarder euro for årene 2021–27. I tillegg har EU allerede vedtatt krisepakker verdt 540 milliarder euro for å beskytte arbeidstakere, bedrifter og helsevesenet.
– I sum gir dette oss 2.400 milliarder euro til gjenreisingsarbeidet, sa von der Leyen og fikk applaus fra salen.
Mest til de hardest rammede
Italia og Spania får de største utbetalingene – henholdsvis 173 og 140 milliarder euro – fra den nye pakken, opplyser kilder til nyhetsbyrået DPA. Tyskland kan få 29 milliarder i tildelinger, men er ett av ti land som ikke kvalifiserer til å få lån.
For å motta penger til gjenreising må medlemslandene legge fram planer for hvordan de skal bruke dem og hvordan de eventuelt vil reformere og styrke økonomien. Målet er at gjenreisingsstøtten også skal bidra til å oppfylle overordnede EU-mål, som grønn og digital omstilling.
Krevende oppgave i vente
Målet er at den nye ordningen skal være klar innen årsskiftet, men før planen blir en realitet, må den godkjennes av de 27 medlemslandene og EU-parlamentet.
– For at dette i det hele tatt skal bli noe av, må landene bli enige. Da må vi ha et kompromiss, sier Sveriges EU-minister Hans Dahlgren til nyhetsbyrået TT.
Dermed er det fortsatt en stor politisk oppgave som gjenstår. Blant annet må man overbevise Danmark, Sverige, Nederland og Østerrike, som er de landene som tradisjonelt holder sterkest igjen på pengebruken i EU.
– Det er helt klart i vår interesse at både Italia og Spania og resten av landene får fart på økonomien igjen. Men vi synes dette skal komme som lån, ikke gaver, sier Dahlgren.
Det første toppmøtet, der EU-landenes leder kan diskutere det som ble lagt fram onsdag, er i midten av juni.
Nedbetalingen overlates til arvtakerne
En fordel med at det er kommisjonen som tar opp lån, er at EU med kredittvurderingen AAA kan låne penger til lavere rente og bedre vilkår enn mange medlemsland.
Likevel skal gjelden betales tilbake en gang, men det skal altså skje først om en del år. Ved å begynne nedbetalingen i 2028, blir dette i praksis en oppgave for fremtidens kommisjoner. Den inneværende valgperioden i EU-parlamentet, som utnevner kommisjonen, går nemlig ut i 2024.
Forhåndsbestill «Islamismen i Sverige» her!
