FrPs Jon Helgheim er lei av skjønnmaling og prat om vellykket integrering. Han mener integreringen er et gjennomført mislykket prosjekt til en skyhøy pris. Regnestykket er katastrofalt. Helgheim er spesielt lite imponert over utviklingen for innvandrere fra Afrika og Asia.
Jon Helgheim (FrP) snakker ut i sin egen lokalavis Drammens Tidende, og tar for seg tilstandene i norsk innvandringspolitikk. Han er alt annet enn nådig i sine beskrivelser.
«Vi kan ikke lenger lytte til de som skjønnmaler situasjonen fordi en og annen innvandrer slumper til å lykkes i Norge», sier Helgheim.
Det er krasse ord, og han begrunner dem slik :
«Innvandrere fra ikke-vestlige land er overrepresentert på de aller fleste negative statistikker, de omgås i svært liten grad andre nordmenn, bosetningsmønsteret viser at innvandring fører til en alvorlig splittet befolkning og det koster samfunnet enorme summer.»
Helgheim mener den meget omtalte integreringen er blitt et pengesluk som gir svært dårlig uttelling for Norge:
«Er det noe vi er flinke på i dette landet, så er det å pøse penger inn i integreringstiltak som vi ikke vet om fungerer, eller som vi vet ganske godt at ikke fungerer.»
Ifølge Helgheim er integreringen nærmest havarert per i dag:
«Er det noe som ikke fungerer i dette landet, så er det integreringen. Denne påstanden vil selvsagt mange være uenige i, for alle kjenner en innvandrer som både snakker norsk og som jobber. Ja, det finnes utvilsomt gode eksempler, men ser man stort på det, så fungerer ikke integreringen i det hele tatt.»
Det er en drepende salve mot de utallige byråkrater som i tiår etter tiår har vært sysselsatt med dette, og svidd av milliarder og atter milliarder på diverse integreringstiltak. Ifølge Helgheim har alt sammen med andre ord vært en enorm flopp.
Slik han ser det, er opphavslandet til innvandrerne nokså avgjørende for hvor godt de integreres i Norge:
«Av de 800.000 innvandrerne som bor i Norge, er litt over halvparten fra Asia og Afrika. Det er enorme forskjeller på hvordan de forskjellige innvandrergruppene gjør det i Norge.
«Svensker og europeiske innvandrere skiller seg i liten grad fra nordmenn på arbeidsdeltakelse. Faktisk jobber ofte europeiske innvandrere mer enn oss nordmenn. Innvandrere fra Afrika og Asia derimot, skiller seg svært negativt ut og deltar i mye mindre grad i arbeidslivet», påpeker han.
Et hovedpoeng for Jon Helgheim er de konsekvenser ikke-yrkesaktive innvandrere kan ha for det velutviklede velferdssamfunnet som gjennom generasjoner er etablert i Norge:
«Som en hovedregel er det slik at de som ikke jobber må bli forsørget av dem som jobber. Blir det mange å forsørge og få til å betale regningen, så har vi et problem. Denne effekten er den største trusselen mot dagens velferdssamfunn», hevder han.
Helgheim refererer til Brochman-utvalgets rapporter for å underbygge sin bekymring:
«Disse beregningene viser at hver ikke-vestlig innvandrer koster samfunnet i snitt 8 millioner kroner gjennom sitt livsløp.
Siden 2012 har vi tatt inn 165.000 ikke-vestlige innvandrere i landet. Dersom vi ganger 165.000 med 8 millioner, så har vi bare siden 2012 pådratt oss livsløpskostnader på over 1.300 milliarder kroner. Det er så svimlende høye summer at jeg tror det er vanskelig å ta det innover seg.
Høy innvandring og dårlig integrering er noe alle taper på, også innvandrerbefolkningen», oppsummerer Jon Helgheim.
Han møtes neppe med applaus i de brede lag av medier og politikk for sine tanker omkring dette. Tvert imot er en stor del av norske politikere og journalister i dag hektisk opptatt med å få fraktet enda flere «integreringskandidater» til Norge, i form så såkalte enslige mindreårige barn fra Moria-leiren i Hellas.
Dette er i all hovedsak afghanske gutter i bortimot voksen alder, en gruppe det erfaringsmessig kan knyttes liten optimisme til med hensyn til fremtidig integrering og yrkesdeltakelse.
Forhåndsbestill Islamismen i Sverige her!
