I Norge, og andre europeiske land for den saks skyld, så blir folk flest sterkt påvirket av hvordan mediene fremstiller USA og president Donald Trump. Den ustoppelige hakkingen, latterliggjøringen og skremselsdrevne journalistikken gjør at den europeiske befolkningen vender seg vekk fra landet som man, utrolig nok, samtidig forventer vil komme til unnsetning i en krigssituasjon. Hvem vil fylle dette forvirrede vakuumet? Jo, Kina.

I løpet av bare ett år har stemningen snudd drastisk i Tyskland i valget mellom Kina og USA. Fra 50 prosent som ga sin tillit og støtte til USA i 2019 har dette falt til 37 prosent i 2020. Og det er det Kina som har tjent på. De har økt fra 24 prosent til 36. Dette er en farlig utenrikspolitisk utvikling for Tyskland og for Europa.

For europeiske politikere er det Kina som gjelder og ikke USA. Man ser ikke lenger den totalitære og undertrykkende kommunismen som ligger til grunn for samfunnet. Hvordan myndighetene kontrollerer og overkjører sin egen befolkning. Hvordan folk som tar til motmæle forsvinner.

Man ville ha trodd at coronakrisen ville gjort Kina til en uglesett nasjon som ikke hindret spredningen til resten av verden. Og som fremdeles tillater våtmarkedene hvor levende dyr selges og som også tidligere har vært arnestedet for livsfarlige virus som spres fra dyr til mennesker.

Den australske statsministeren Scott Morrison gikk hardt ut mot Kina etter coronautbruddet. Han ville hindre Kina i å kjøpe opp australske selskaper som vakler under krisen. Men så gikk han lenger. Han sa at Kina var ansvarlig for å slippe viruset løs på resten av verden og tok til orde for en uavhengig granskning av virusets opphav. Kom det fra våtmarkedet i Wuhan, eller fra et laboratorium? Var det et uhell eller en bevisst terrorhandling?

Scott Morrisons initiativ, som også fikk med seg 122 andre land på ideen om granskning, ble dårlig mottatt i Kina. Kina sa at Australias forhold til Kina ville bli ødelagt til det ugjenkjennelige. Kinesiske medier kjørte en kampanje mot Australia hvor de kalte Australia «en tyggegummi under Kinas sko». Kinas ambassadør i Australia, Jingye Cheng, truet med boycott og handelssanksjoner og mandag innførte Kina en 80 prosent importtoll på landbruksproduktet bygg fra Australia. Kina utgjør halvparten av Australias marked for bygg. For en uke siden innførte Kina en stans i import av kjøtt fra fire australske slakterier. Australske medier er engstelige for å ha tråkket Kina på tærne. Paul Kelly skriver i The Australian:

The stakes for Australia are serious. The world economy and the Australian economy will need China in the post-COVID-19 recovery. That goes to Australian jobs. The dilemma arises from China’s nature as a flawed giant — an economic superpower with an authoritarian system and mindset. It has lied before the world over the virus and engages in naked bullying of Australia and other countries in the quest for submission.

Australias Scott Morrison forsøkte, men han fikk ikke EU med seg på sin krasse kritikk av Kina. Verdens Helseorganisasjon (WHO), besluttet tirsdag at det ville være en granskning av virusets opphav, men uten at Kina ble nevnt. USA har truet med å forlate WHO fordi Trump mener at WHO promoterer desinformasjon fra Kina.

Fra Twitter:

Trump kommenterte WHOs forhold til Kina slik:

“They’re the puppet of China, they’re China-centric to put it nicer. They gave us a lot of bad advice.”

I et brev til lederen av WHO, Tedros Adhanom Ghebreyesus, skrev Trump:

“It is clear the repeated missteps by you and your organisation in responding to the pandemic have been extremely costly for the world,” he wrote. “The only way forward for the World Health Organisation is if it can actually demonstrate independence from China.

“If the WHO does not commit to major substantive improvements within the next 30 days, I will make my temporary freeze of United States funding to the WHO permanent and reconsider our membership.”

EU, med Tyskland og Merkel i spissen, stiller seg bak både WHO og Kina. Merkel har da også latt være å offentlig kritisere Kinas brudd på menneskerettighetene. Den tyske regjeringen har også tillatt Huawei å bygge 5G i landet.

Europeiske medier mykner opp befolkningen til ukritisk å ta Kina inn i varmen og å stenge USA og Trump ute. Det skjer på samme måte som med innvandring og klima. Vi skal skamme oss om vi har et kritisk syn på noen av disse sakene. Dessverre er mediene fulle av journalister som mangler ballast og som ikke lenger kan historie. Det er få som ser sammenhenger og helheten. Politikerne leser og hører nyheter akkurat som alle andre. De er selvsagt heller ikke upåvirket av manglende kritisk journalistikk.

Vi vil se det sørgelige resultatet av dette om noen år.

Kina har i årevis kjøpt seg opp i Europa. De eier store deler av greske, belgiske, spanske og nederlandske havner. En hel rapport er skrevet om den strategiske utviklingen av de kinesiske oppkjøpene. Også italiensk tekstilindustri (ja, der hvor viruset rammet hardest) har fått mange kinesiske eiere. Nå vil oppkjøpene akselerere.

Idag meldes det også at Kina er blitt ny storeier i Norwegian. Nato advarer mot oppkjøp i kjølvannet av coronakrisen.

“The geopolitical effects of the pandemic could be significant,” sa Jens Stoltenberg. “Some allies (are) more vulnerable for situations where critical infrastructure can be sold out,”

Hvem kjøper kritisk infrastruktur etter krisen? Jo, det gjør Kina. Men det sa ikke Jens Stoltenberg høyt.

Australia vedtok en midlertidig lov for å beskytte selskaper mot oppkjøp fra utlandet som følge av coronakrisen. Et eksempel til etterfølgelse.

The Times    DW     Forbes

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!