NRK viktigere enn rettssikkerheten

Politisk kvarter feirer seg selv med mange prominente politikere. Erna Solberg (H) sammen med Jonas Gahr Støre (A) og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen t.h. 28 nov 2018.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Bevilgningene over statsbudsjettet viser at for Stortinget og Regjeringen er NRK viktigere enn rettssikkerheten. Landets domstoler har et samlet 2020-budsjettt på 2,7 milliarder kroner mens NRK i år er tilgodesett med hele 6,4 milliarder.

Tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett er de senere år pålagt årlige sparetiltak, mens pengeflommen til NRK vokser år for år. Det forteller det meste om hva landets makthavere anser som viktig.

Regjeringen og Stortinget stryper domstolene med den følge av rettskøene vokser. I straffesaker er det ille nok at politi og påtalemyndighet ofte ikke får forberedt sakene i rimelig tid. Køene i tingrettene gjør pådømmelsen enda mer langdryg.

I sivile søksmål er det viktig ikke bare å få rett, men også å få rett i tide. Når sakene hoper seg opp fordi domstolene har utilstrekkelig kapasitet, kan det ta urimelig lang tid å få en rettstvist avgjort. Dette gir ekstra påkjenninger for partene og kan også ha skadelige virkninger for samfunnet.

Tingrettene håndterer også andre typer saker, slik som konkurser, tvangssaker, midlertidige forføyninger og offentlige skifter. Heller ikke her er underbemanning til gagn for borgernes rettssikkerhet.

Målinger og statistikk viser at NRKs oppslutning blant lyttere og seere er falt dramatisk, men det får ingen følger for pengestrømmen. Norsk Mediebarometer, som Statistisk Sentralbyrå publiserte tirsdag, viser at andelen av dem mellom sju og 79 år som ser på TV en alminnelig dag, er falt fra 82 prosent i år 2000 til 48 prosent i år. Et flertall av folket ser altså ikke daglig fjernsyn i det hele tatt.

Av de som ser TV, hadde NRKs kanaler i fjor en samlet andel på 30 prosent. 30 prosent av de 48 prosentene som i det hele tatt ser TV, betyr at svært få nordmenn ser NRK på såkalt lineær TV, det vil si på tradisjonelle fjernsynsapparater. Blant yngre folk er andelen langt lavere. De som betviler tallene, bes kontakte Statistisk Sentralbyrå.

NRK taper terreng også blant radiolytterne. Bare 48 prosent av alle nordmenn hører på radio daglig. Av dem har NRKs mange kanaler en samlet andel på 27 prosent. Det fremgår av Forbruker & Media, som analysebyrået Kantar utarbeider på oppdrag fra Mediebedriftene to ganger i året. NRKs radiolyttere er få og en svinnende gruppe.

Og her kommer vi omsider til det ene poenget: NRKs posisjon blant lyttere og TV-seere er så svekket at lisensordningen ble avviklet. Det var ikke mange nok med TV-apparat til å betale gildet. Nå finansieres NRK over statsbudsjettet. Det betyr at det folkeflertallet som ikke bruker NRKs tilbud tvinges til å være med på finansieringen.

Og dermed går vi til det andre poenget: NRKs logrer mer og mer for makta for på den måten å smiske seg til økte bevilgninger. NRK har gitt begrepet «misjonsstasjon» ny betydning: Kringkastingen misjonerer for makta. NRK vektlegger forhold og hendelser som tjener makthaverne og fortier det som elitene misliker. NRK er blitt «His Master’s Voice». At en Regjering eier et lands viktigste mediekonsern er i seg selv en avskyelighet i et demokratisk samfunn: At makta eier mediebedriften som skal se makta i kortene.

Resultatet blir som bestilt: Logring for elitene, uthenging av maktas rivaler og latterliggjøring av dem som tenker og mener annerledes enn maktas ærendsløpere.

Og det som måtte finnes av parlamentarisk opposisjon syns NRKs rolle som hoffnarr er helt OK. Etter neste valg kan det være de selv som nyter NRKs gunst. Folk skal fortsatt tvinges til å betale for noe som ikke interesserer dem og ikke benytter.

Makthavernes kjøp av NRKs velvillighet er viktigere for samfunnselitene enn at landets domstoler har tilfredsstillende arbeidsvilkår.