En sverm ørkengresshopper flyr over en bondegård i Kenya. Foto: Baz Ratner/Reuters/Scanpix

FNs mat- og jordbruksorganisasjon slo i januar alarm om nok en trussel mot matsikkerhet for land i islambeltet ved ekvator. I lang tid har enorme gresshoppesvermer spist alt på sin vei, og problemet ser ut til å øke i et område som allerede er preget av stor befolkning, store barnekull, stor fattigdom, og magre reserver av mat. En av hovedårsakene til problemet kan være misforstått miljøpolitikk, som har skapt forbud mot effektive sprøytemidler.

Et bibelsk problem på vei tilbake

I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) kan en sverm på 40 millioner gresshopper spise like mye mat som 35 000 mennesker på en enkelt dag. Hvis man ikke får kontroll over de milliardene av gresshopper som er i ferd med å utvikle seg, kan de spise 500 ganger mer innen juni. The guardian forteller om Samburu-gjeteren Tiampati Leletit som bare hadde hørt historier om massive gresshoppesvermer store nok til å formørke horisonten. Men da en av disse svermene traff gården hans, ble ødeleggelsene virkelige. De spiste absolutt alt.

“Jeg har aldri sett noe lignende. Da svermen av gresshopper invaderte, konsumerte de alt, og all vegetasjonen var borte. Husdyrene hadde ikke noe å spise» sa 32-åringen til The Guardian. I januar hadde han 80 geiter. I dag har han fire.

En del av problemet er at gresshopper beveger seg raskt og ofte. Myndighetene bruker helikopter for å spore svermene, og derfra dirigerer de sprøytefly for å drepe svermene. Verdensbanken har gitt den kenyanske regjeringen 13,7 millioner dollar i nødfinansiering for å bekjempe problemet, og FAO bekrefter at ytterligere 118 millioner dollar er satt av for å styrke beredskapen, som nå er en vedvarende kamp mot et naturfenomen menneskeheten har slitt med i tusenvis av år.

Hvorfor hadde vi kontroll over gresshoppesvermer før? 

Gresshoppesvermer oppstår ikke gjennom guds straff. De oppstår når det er et overskudd av gresshoppemat, og et underskudd av dyr som lever av gresshopper. Svermene er altså et resultat av natur i ubalanse. Vårt jordbruk skaper eksplosiv vekst av avlinger som er rene festbordet for gresshopper, og resten av naturen har ikke sjans til å svare på den eksplosive gresshoppeveksten. Derfor har det industrielle jordbruket vært avhengig av å kontrollere faren for insekteksplosjon med sprøytemidler.

Men helt siden 70 tallet har grønne aktivister vært svært aktive for å skape forbud mot effektive plantevernmidler, ettersom disse er «unaturlige». Disse aktivistene har presset politikere til å skape et lovverk som i stadig større grad setter restriksjoner for hva som er tillatt, noe som i praksis har gjort plantevernmidlene mindre og mindre effektive. Og det er årsaken til dagens gresshoppeproblem i Afrika og Asia: Miljøvernpolitikk uten ansvar for resultatet.

Aktivisme styrer utviklingen i stedet for resultater 

Dette er samme problem som er i ferd med å ramme båteiere og huseiere: Kravet om stadig mer «miljøvennlige» vannbaserte løsninger gjør at bunnstoff og maling blir stadig mindre effektive for å hindre råte og groing, noe som igjen gjør at vedlikeholdet blir stadig mer intenst. Og det stopper ikke der: Nå lanseres husholdnigsapparater som er mer «miljøvennlige»…men det ingen snakker om, er at vaskemaskiner og oppvaskmaskiner som bruker stadig mindre vann og strøm, ikke gjør en bedre og bedre jobb. De gjør en dårligere og dårligere jobb. Dette er nok et resultat av det jeg kaller «grønn planøkonomi» hvor politikere dikterer hvordan et produkt skal utformes, i stedet for markedet.

De effektive produktene for å bekjemp gresshoppe-invasjonen er altså ikke lenger tilgjengelige. I tillegg gjør økt regelverk utvikling av nye produkter mindre lønnsomt, og skaper få alternativer. Allerede i 2004 advarte Roger Bate fra American Enterprise Institute at et internasjonalt forbud mot plantevernmidlet Dieldrin ville hindre kontrollen over gresshoppesvermer langt inn i fremtiden. Det ble likevel forbudt, fordi det ikke raskt blir brutt ned i miljøet. Dieldrin ble lansert i 1948 som et alternativ til DDT.

Langsomt nedbrytbare sprøytemidler pleide å kontrollerte gresshoppeplagen

Den vedvarende virkningen av tidligere sprøytemidler var nettopp årsaken til at afrikanske bønder kunne spraye smale bånd rundt gårdene sine for å skape en dødelig barriere for de unge gresshoppene som ennå ikke er i stand til å fly. Siden Dieldrin hadde lang levetid, trengte ikke bønder å sprøyte konstant. I stedet fikk de kontroll i mange uker eller måneder fra en enkelt sprøytebarriere, noe som var billig, effektivt, tok ondet ved roten, ved bruk av minimalt med sprøytemidler.

I dag må altså myndighetene gjøre jobben gjennom «miljøvennlige» sprøytemidler, som man må fly etter gresshoppesvermene med for å drepe dem på daglig basis. Dette blir en vedvarende og tapende kamp som er dyr, kostbar, og ineffektiv, fordi moderne sprøytemidler ikke har langtidsvirkning, men blir brutt ned etter så lite som et døgn. «Grønn politikk» er altså ikke bare i ferd med å ødelegge den norske naturen med vindkraft. Den kan sende sende folk i Afrika ut i hungersnød.

Hvorfor skriver jeg om gresshoppesvermer i Afrika? Fordi korttenkt grønn politikk er et problem 

Dette er helt i tråd med hva grønne aktivister gjorde i 2013, da de gjennom stupid selvrettferdighet, ødela et forsøksprosjekt med genmodifisert ris i Bicol-regionen på Fillipinene. Risen var modifisert med bakteriell DNA samt DNA fra mais, og målet var å utvikle en ristype som inneholder A-vitamin, en mangelvare i land hvor fattig befolkning i stor grad lever av ris.

A-vitaminmangel kan føre til dårlig immunforsvar og blindhet, noe som rammer opptil 1.7 millioner barn mellom 6 måneder og fem år, bare på Fillipinene. Men det var visst viktigere for de grønne å kjempe mot «genmodifisering»…som om ikke Norsk Rødt Fe og moderne korn er et resultat av nettopp det gjennom seleksjon og manipulering.

Åpenbart er det ikke ønskelig å spre gift i naturen, men dessverre er det sånn at folk må ha mat, og avlingene vi dyrker er også insektmat. Dermed er vi nødt til å velge: Insektene eller oss? Og naturen er allerede full av gift som dreper: På førtitallet var det ikke uvanlig å bruke nikotin som sprøytemiddel mot utøy. Bare et vanlig, friskt eple inneholder et mangfold av naturlige toksiner som skal avskrekke insekter, sopp og bakterier.

Poenget med denne artikkelen er altså ikke gresshoppesvermer. Poenget er  å vise nok et eksempel på det jeg i boken min kaller «Godhetens Tanketomme Ondskap» – også kjent som «bjørnetjeneste»: Å gjøre noe med de beste intensjoner, uten å forstå at det man gjør er til skade, fordi man ikke har tenkt grundig nok over årsak, virkning, ringvirkninger og konsekvenser.

Grønn politikk overforenkler virkeligheten, og er basert på følelser, moralisme og kunnskapsløshet i stedet for tørre fakta. Og da kommer det alltid en rekyl. I Norge ser du den rekylen i form av maskiner som sprenger svaberg og bygger vindmøller vi ikke trenger. I Afrika i form av flere milliarder grådige munner som truer livet til de fattigste.

Kjøp T-skjorten her!