Illustrasjonsfoto: GFDL / Wikimedia Commons.

To av koronakrisens konsekvenser for Norge er økt arbeidsledighet og mindre tilgang på utenlandsk arbeidskraft til sesongarbeid i landbruket. Løsningen burde gi seg selv. Et gartneri i Rogaland viser vei.

VG skriver mandag om Hanasand Gartneri i Rennesøy, som på grunn av sterkt redusert mobilitet har vært forhindret fra å få nok utenlandske arbeidere til Norge for sesongen.

Behovet dekkes i stedet av nordmenn:

En tidligere bilselger og en permittert barnehageassistent er blant arbeiderne som nå steller tomatplanter på gigantanlegget til ekteparet Stig Jakob Hanasand og Monica Lillevik Hanasand i Rennesøy i Rogaland.

Den 27 år gamle tidligere bilselgeren avlegger et positivt vitnesbyrd:

– Man gjenoppdager jo verdien av hardt arbeid når man står i drivhuset. Det kan virke som en kjedelig jobb, men spør man om motivasjon, så får man motivasjon. Jeg hører på musikk eller podkast mens jeg steller plantene. Jeg blir her så lenge jeg føler at det er verdifullt.

Lite ville være bedre enn at mange andre som er uten jobb eller ansatt i en bullshit-jobb, også vil gå samme vei. Hva er mer verdifullt enn å produsere mat?

Også gartneriet er fornøyd, forteller innehaver Stig Jakob Hanasand:

– De som har begynt å jobbe her har en innstilling til det å jobbe i landbruket som jeg ikke trodde var der lenger hos mange.

Det finnes naturligvis en kostnad:

– Nye ansatte skal ha opplæring, og det tar tid før de kommer inn i rutinene. Det fører til at produktiviteten faller.

Men for den som driver en bedrift med ansatte, er jo dette en del av samfunnsansvaret.

Man tar seg i å drømme om at hele næringslivet gjenoppdaget denne moralske dimensjonen ved arbeidet – som i det lange løp også er en økonomisk dimensjon: Kortsiktig profittjag ødelegger grunnlaget for fremtidig inntjening.

Særlig for landbruksbransjen burde det være enkelt å erkjenne at frøene man sår hos mennesker, også trenger tid og pleie for å spire.

«Det er fint å føle at man blir god på det man gjør», sier en 21-åring som Hanasand har ansatt.

Den fine følelsen ser man langt etter som «klimarådgiver» eller som en annen overbetalt konsulent i en etat eller NGO som ikke oppfyller noe reelt samfunnsoppdrag.

Kjøp Peder Jensens bok her!