Hanne Tolg 
Facebook’s founder and CEO Mark Zuckerberg meets with French President Emmanuel Macron at the Elysee Palace after the «Tech for Good» summit, in Paris, France, May 23, 2018. Christophe Petit Tesson/Pool via Reuters
Onsdag vedtok Nasjonalforsamlingen i Frankrike en omstridt lov som forbyr hatprat i sosiale medier. Loven ble vedtatt med 355 stemmer for, 150 mot og 47 som avsto fra å stemme.
Det var i juli ifjor at Macron og hans regjering la frem forslaget til lovteksten som vil tvinge søkemotorer og sosiale medier til å fjerne hatefulle ytringer som oppmuntrer til voldsbruk, samt rasistiske ytringer og ytringer som krenker religioner. Prosessen for å få loven skrevet og vedtatt begynte enda tidligere.
Den nye loven påbyr at slikt innhold fjernes i løpet av 24 timer. Pedofili og terror må fjernes i løpet av en time. Frankrike vil bøtelegge søkemotorer og sosiale medier opp til 1,25 millioner euro hvis innhold som ansees som hatefullt ikke fjernes innen tidsfristene.
Meningene er delte om den nye loven. Kritikere sier at ytringsfriheten i praksis nå vil bli bestemt av selskaper som Google, Facebook, YouTube, Instagram, Snapchat og Twitter, istedet for franske lover. Det innføres sensur, sier kritikerne. Kort frist og høye bøter vil gjøre at mye innhold fjernes «for sikkerhets skyld».
Det blir opp til søkemotorene å bestemme hva som er krenkende for en religion.
Marine Le Pen sa at det er virkelig skrekkelig at sensur blir flyttet over til privat sektor. Dette er et alvorlig brudd på ytringsfriheten, sa hun.
Blant kritikerne til den nye loven finner vi også franske organisasjoner som forsvarer individets rettigheter i den digitale verden: Conseil national du numérique, de la Commission nationale consultative des droits de l’Homme og la Quadrature du Net.
Justisminister Nicole Belloubet sa, på sin side, at «folk vil tenke seg om to ganger før de går over streken hvis de vet at det er høy sannsynlighet for at de blir holdt ansvarlige.»
