I Sverige er nå rettsaken etter det brutale og blodige drapet på 17-årige Wilma Andersson i gang. Tiltalte er hennes 23-årige ekskjæreste. Sentrale fakta om både drapsmannen og selve drapet tones ned i norske medier. Man kan undres på hvorfor.
Den 17 år gamle Wilma ble savnet fra sitt hjem i den svenske byen Uddevalla i november. Hun var sporløst borte. Et stort apparat ble satt i verk for å lete etter henne.
Snart fikk man uhyggelige svar på alle de spørsmål man hadde stilt seg. Aftonbladet beskriver det slik:
«… två veckor efter försvinnandet kom det värsta tänkbara beskedet: Polisen hade hittat en kroppsdel som släckte hoppet om att hitta flickan vid liv.»
En mistenkt i saken ble arrestert kort tid etter det makabre funnet.
«Några dagar därpå häktades Wilmas 23-åriga ex-pojkvän misstänkt för mord», skriver Aftonbladet.
Det ble senere kjent at kroppsdelen man refererte til, var jentas hode. Det ble funnet i en bag i den leiligheten jenta bodde med sin kjæreste. Dette går frem av tiltalen som nå er reist mot den antatte drapsmannen i saken.
«I stämningsansökan framgår att ex-pojkvännen ”avlägsnat huvudet från Wilma Anderssons kropp och förpackat det i aluminiumfolie samt förvarat det i en resväska” i deras gemensamma bostad.
– Den misstänkte har av okänd anledning behållit en kroppsdel, och gjort sig av med resten av kroppen, säger polischefen Sten-Rune Timmersjö. Resväskan hittades den 28 november och förvarades på en hylla i garderob», uppger åklagaren.
Selve drapet skal ha foregått på en særdeles stygg måte.
«Enligt åklagaren har 23-åringen mördat Wilma genom att utsätta henne för ”upprepat trubbigt våld”.
– Det är tydligt att man har städat i lägenheten för att dölja blodspåren och det finns tydliga spår på en kökskniv, säger Jim Westerberg.
Ex-pojkvännen misstänks även ha forslat bort Wilmas kropp. Enligt åtalet är den undanskaffad på ”en eller flera alltjämt okända platser”.
Hele saken er mildt sagt både grotesk og rystende, og har fått stor oppmerksomhet i Sverige.
Også her i Norge omtales den, eksempelvis av NRK, VG og Dagbladet, men her har man unnlatt å gi en del detaljer. Blant annet opplyses det ikke at det er et avkappet hode med i bildet, det omtales kun som en «kroppsdel».
Kanskje leserne skal tro det er en lillefinger?
Det er uklart hvorfor man her i Norge velger å utelate dette, da det har vært en side av saken som har vært omtalt i store, svenske medier, og er en viktig del av tiltalen. Dette er en opplysning som også sier noe om sakens svært alvorlige karakter.
» Hittade huvudet i en resväska», skriver Aftonbladet uten videre omsvøp.
Dessuten sørger norske medier for å dysse ned sentrale fakta om gjerningsmannen i saken. Vedkommende omtales systematisk som «ekskjæresten». Noe mer trenger ikke norske lesere å få vite om ham, åpenbart.
Svenske medier har også, i kjent stil, vært svært tilbakeholdne med å oppgi gjerningsmannens etniske bakgrunn. Slike opplysninger kan få befolkningen til å stille ubehagelige spørsmål ved det «mångfaldet» som pressen har bidratt til å heie frem. Derfor «största möjliga tystnad» om det.
Men enkelte (altfor få) medier ser ingen fornuftig grunn til å skjule sannheten. Document er blant dem. Mange synes faktisk det er ganske påfallende at nettopp «nye landsmenn» synes å være innblandet i en uforholdsmessig stor andel av stygge kriminalitetssaker, både i Sverige og i Norge. Det avtegnes rett og slett et mønster som nettopp pressen burde interessere seg for, i stedet for å gjemme hodet i sanden.
Den tiltalte ekskjæresten er en nå 23 år gammel kurdisk/iraker ved navn Tishko Ahmed Shabaz. Han fikk svensk statsborgerskap i 2014, etter å ha vært i landet siden 2006. Det er ikke kjent om han da ble kategorisert som «mindreåring, sårbar» osv. Shabaz skal ha vært ekstremt sjalu, ifølge Expressen.
23-åringen har hele tiden nektet straffskyld.
Document har tidligere omtalt forholdene omkring gjerningsmannen og hans familie. Også andre medlemmer familien ble arrestert, men er siden løslatt.
Dom i saken faller trolig før sommeren. Det er tvilsomt om det vil være aktuelt med utvisning. Den tiltalte har fått statsborgerskap, og Sverige har generelt vist seg svært lite villige til å sende ut «nye landsmenn», uansett hvor stor belastning de har blitt for landet.