Sverige vil bruke 2,2 milliarder på eldreomsorg – prioriterer kompetanseheving mens pensjonister blir hjemløse

I Sverige prioriteres bosetting av innvandrere, mens svenske pensjonister blir stadig fattigere. Nå skal landet bruke milliarder på eldreomsorg, og prioriterer kompetanseheving framfor reelle omsorgstiltak. Foto: Helge Hansen / NTB scanpix

Etter at flere hundre beboere har dødd av koronaviruset på svenske syke- og aldershjem, vil den svenske regjeringen bruke 2,2 milliarder svenske kroner på et løft i eldreomsorgen, melder NTB-TT. «Løftet» skal blant annet brukes til kompetanseheving, mens Sverige har en kvart million fattige pensjonister og nesten 2000 pensjonister lever på gaten.

Satsingen på eldreomsorg kommer etter at svært mange sykehjem og aldershjem er blitt rammet av koronasmitte, med påfølgende dødsfall.

Sammen med støttepartiene Centern og Liberalerna har den svenske regjeringen vedtatt at det skal ansettes 10.000 flere helsefagarbeidere innen eldreomsorgen.

Summen tilsvarer 2,3 milliarder norske kroner og skal også brukes til at ansatte får betalt for å heve kompetansen, og det skal også muliggjøre flere faste ansettelser og flere heltidsstillinger, opplyste Emil Källström, helsepolitisk talsmann i Centerpartiet, på en pressekonferanse tirsdag, skriver NTB-TT.

At svenskene ønsker å gjøre noe for sine eldre, er på høy tid. Men det kan diskuteres hvorvidt løftet vil bli merkbart for svenske pensjonister. Å satse på kompetanseheving av personalet når fattigdomsbomben allerede har eksplodert over pensjonistene, synes snarere som en hån enn som medmenneskelighet.

Den profilerte svenske økonomen Tino Sanandaji uttalte til VG høsten 2018 at svenske politikere dekker over en fattigdomsbombe som truer svensk velferd og økonomi. Til avisen påpekte han spesielt følgende punkter:

* Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.

* Samtidig har «vanlige folk» knapt fått noen økning i disponibel inntekt de siste 30 årene. Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA under Ronald Reagan 80-tallet, hevder han.

* Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent.

Den svenske regjeringen har en åpenbar løsning for å dempe de økonomiske skadevirkningene av krisen. De kaster penger etter ethvert formål de ser tjenlig. Men pengene finnes ikke. I likhet med store deler av øvrig pengebruk i Sverige, må også milliardløftet i eldreomsorgen finansieres med lån.

Sveriges statsgjeld ventes, ifølge EU-kommisjonens nye vårprognose, å øke fra 35,1 prosent av BNP i fjor til 42,6 prosent i år. I følge prognosen står landet overfor et BNP-fall på 6,1 prosent i år. Det ser ikke bedre ut for arbeidsløsheten, som ventes å stige til 9,7 prosent i Sverige i 2020. Sverige vil dermed få høyere arbeidsledighet enn snittet i EU.

Men verst har altså pensjonistene det i Sverige. Landet som tilbyr nyankomne migranter røde, vinterisolerte stugor, klarer ikke engang å tilby boliger til sine egne, fattige borgere. Den enorme innvandringen til Sverige de siste årene har ført til boligmangel ikke bare i storbyene, men også på den svenske landsbygda, meldte SVT i 2018. EUs fattigdomsgrense er 60 prosent av gjennomsnittslønnen i landet. I Sverige tilsvarer det i underkant av 11.000 kroner i måneden:

Antalet hemlösa över 65 år i Sverige har ökat med drygt 23 procent på sex år. Det visar Socialstyrelsens senaste hemlöshetskartläggning.

– Resultatet speglar bostadsbristen i landet, säger utredaren Charlotta Fondén.

Förra året var cirka 1 850 personer över 65 år hemlösa i Sverige, ungefär 350 personer fler än 2011.

Løftet i eldreomsorgen synes noe underlig i lys av dette. Når regjeringen sammen med støttepartiene Centern og Liberalerna skal bruke statslån til å subsidiere blant annet kompetanseheving i eldresektoren, mens Sverige har en kvart million fattige pensjonister og nesten 2000 pensjonister lever på gaten, synes det mest av alt som en hån mot de gamle. Hva med å ta vare på sine gamle med god, gammeldags omsorg i stedet?