Obama-administrasjonen betraktet Trump som russisk agent

Følelsene hos Obama lot seg ikke skjule under innsettelsen. Obama visste noe som Trump ikke visste: At hele hans mobilisering av etterretningsapparatet, justisdepartementet og FBI hadde vært forgjeves. De hadde ikke klart å stanse mannen som satt overfor ham. Men Obama visste at han hadde lagt grunnlaget for at hans folk i admininstrasjonen ville rive Trumps nye administrasjon fra hverandre. Obama hadde fremdeles mange kort i ermet. Instinktivt må han også ha fått bekreftet sine fordommer mot den del av Amerika som under valgkampen i 2008 omtalte foraktlig som «They get bitter, they cling to guns or religion or antipathy to people who aren’t like them or anti-immigrant sentiment or anti-trade sentiment as a way to explain their frustrations.». Obama har ennå ikke forstått at det er han som står foran regnskapets time. Det grekerne kalte nemesis. Foto: Kevin Lamarque/Reuters/Scanpix

I det famøse brevet som nasjonal sikkerhetsrådgiver Susan Rice skriver 20. januar 2017, dagen for innsettelsen, er det ett punkt som nå ruver som en stor skygge på veggen: Rice skriver at Obama lurer på om det er sikkert å dele etterretning om Russland.

Det kan bare bety at den avgående administrasjonen på dagen for innsettelsen lurte på om mannen som nettopp skulle avlegge eden som president for Amerikas Forente Stater, i virkeligheten var en russisk agent.

Tucker Carlson zoomer inn på akkurat dette punkt. Det kan ikke bli større enn dette. Det er slike fantasier som Hollywood har laget film om. Men her skriver den nasjonale sikkerhetsrådgiver at de er usikre på om Trump er til å stole på.

Var dette noen som holdt vann? Vi vet nå at Rice bak lukkede dører fortalte etterretningskomiteen i Representantenes hus at hun ikke hadde sett «direkte bevis» for samrøre mellom Russland og Team Trump.

Men likevel satt hun på TV i juli 2018 og fremførte insinuasjoner om at man ikke kunne være sikker på om ikke Trump var i lomma på Putin. Det var bare å se på politikken han førte.

Den fremragende journalisten John Solomon kommer med en ny bok i juli. Han var gjest hos Lou Dobbs og fortalte at den handler om hva Obama forsøkte å skjule: En rekke blundere i forholdet til Russland, gjennom åtte år. Obama var redd for at Trump skulle oppdage alle fiaskoene og at de skulle bli kjent.

Mediene hadde båret Obama på gullstol i åtte år. Han hadde selv begynt å tro på bildet av seg selv som presidenten uten sidestykke. Han sa da han gikk av at det hadde vært åtte år uten en skandale. Hvilken annen president kunne si noe slikt?

Norge var med på å skape dette imaget da Nobelkomiteen ga ham Fredsprisen.

I brevet kommer Susan Rice inn på Flynn og sier at hun ble irritert på ham fordi han snakket om Kina som en trussel mot USA. Flynn omtalte Russland som en degradert tredjerangs nasjon som ikke utgjorde noen strategisk trussel mot USA.

Men Obama-administrasjonen var blitt besatt av Russland og Demokratene og Obamas folk fikk hele det politiske USA til å være manisk opptatt av Russland i fire år. Hvorfor? De visste det ikke var hold i påstandene. Likevel pisket de opp en hysterisk atmosfære.

Selv nå etter at fakta ligger på bordet, ignorerer de dem. Demokraten Jerry Nadler sa i helgen at «bevisene er overveldende», Andy McCabe sier trusselen var og er reell. TV-ankrene angriper justisminister William Barr og 2.000 tidligere ansatte i justisdepartementet offentliggjør et opprop med krav om at Barr må gå av. VG refererer dette uten å nevne kontekst. Norske medier mistenkeliggjør Barr. De innbiller publikum at et oppgjør med korrupsjon er et brudd med lov og rett.

Men kan det tenkes at Obama er en skurk?

Sean Hannity legger ikke fingrene i mellom: To spørsmål vil det hamres på inntil Obama svarer: Hva visste du og når visste du det? Jo lenger Obama forholder seg taus, jo tyngre blir spørsmålene.