Flynn-gate vokser. Obama inntar en sentral rolle

Kongressen har vært åsted for en endeløs rekke høringer om Russlands påståtte rolle i valget i 2016. Demokratene og anti-Trump-mediene fikk USA til å konsentrere seg om lite annet enn «Russian Activities and Intentions in Recent US Elections». Til slutt utviklet medier og politikere en schizofren mentalitet: De sa en ting utad, og noe helt annet bak lukkede dører. Her tidligere CIA-leder John Brennan til høring 16. mai 2018. Foto: Leah Millis/Reuters/Scanpix

Kampen om hvem som definerer rettferdigheten og dermed historien, skjerpes i USA. Barack Obama har plassert seg i sentrum ved å påstå at det å trekke tiltalen mot Michael Flynn var et rettsovergrep uten sidestykke.

Obamas «utfall» tyder på at han føler seg berørt, selv han forsøker å fremstå som overdommer. Obama er direkte implisert. Det har vi visejustisminister Sally Yates’ ord for. Hun deltok i et toppmøte i Det hvite hus 5. januar. Da det var over ba Obama hun og FBI-sjef James Comey om å bli igjen. Obama begynte å snakke om telefonsamtalen mellom Flynn og den russiske ambassadøren før jul.

Alle telefonsamtaler til personer som Kisljak blir avlyttet når de er på amerikansk territorium. Men deres samtalepartner blir anonymisert. En person høyt på strå kan be om av-anonymisering, men det er uvanlig. Mot slutten av Obamas tid ble National Security Agency bedt om å av-anonymisere hundrevis av amerikanere. Det ble gjort i FN-ambassadør Samantha Powers navn. Power sa i lukket kongresshøring at hun ikke ante hvem som brukte hennes navn. Ingen av de Trump-hatende mediene har stilt det opplagte spørsmål: Hva er dette? Hva var det som foregikk?

Obama hadde utskrift av samtalen 4. januar. Det er vanskelig å tolke som annet enn at Obama var dypt involvert i planene om å kompromittere Flynn.

Flynns advokat, Sidney Powell, mener at alle tråder fører til Obama.

Og operasjonen for å kompromittere Flynn var bare en liten del av Operasjon Trump.

En tidligere assisterende etterretningsleder i FBI, Kevin Brock, sier i et intervju med Laura Ingraham at det avgjørende var at det ikke var noe «there, there» i samtalen mellom Kisljak og Flynn. Når to FBI-agenter drar ut for å intervjue ham 24. januar, er det ikke for å oppklare noe eller høre om han husker. De satt på opptak av samtalen. De drar ut for å få ham til å huske feil. Det vet vi takket være Bill Priestaps notat hvor det fremgår at FBI-ledelsen satt og lurte på hvordan de skulle få tatt ham i løgn, «get him to lie».

Obama og hans sammensvornes «stonewalling», deres blånekting for at noe kritikkverdig skjedde, er indirekte en bekreftelse på at de er tatt med buksene nede. Fakta snakker for seg. Andy McCabe som var no. 2 i FBI sitter på CNN og sier at metodene mot Flynn skjedde etter boka og at han var en trussel mot nasjonal sikkerhet. Virkelig? En mann som hadde tjent sitt land i 33 år og var en tre-stjernersgeneral?

Det er ikke tilfeldig at Trump kalte det «heksejakt», for dette er som middelalderens hekseprosesser: Det spiller ingen rolle hva du sier, for alt kan bli brukt mot deg.

Hvis Obama eller McCabe hadde hatt noe å fare med, burde de kommet med det nå: De burde lagt det på bordet som den gang legitimerte at man etterforsket en presidentkandidat og hans team, og senere gikk etter ham og hans nasjonale sikkerhetsrådgiver. Men de har nada. Ingenting, og derfor blir det de sier bare tomt prat for å dekke over løgner.

De bruker de feteste ordene for å dekke over sin nakenhet: Nasjonal sikkerhet, trusler, Russland, bla, bla, bla. Men amerikanerne har gått lei av dem. De har hørt dette gnålet i fire år.

Piske opp stemning i en kynisk kalkyle

Washington Post hadde 23. juni 2017 en lang artikkel som forega å dokumentere hvor alvorlig CIA og John Brennan tok Putins forsøk på å påvirke valget:Obama’s secret struggle to punish Russia for Putin’s election assault.

Forfatterne beskriver at Brennan nedsatte en egen gruppe innenfor etterretningsapparatet som opererte på et sikkerhetsnivå man knapt hadde sett maken til.

Early last August, an envelope with extraordinary handling restrictions arrived at the White House. Sent by courier from the CIA, it carried “eyes only” instructions that its contents be shown to just four people: President Barack Obama and three senior aides.

Inside was an intelligence bombshell, a report drawn from sourcing deep inside the Russian government that detailed Russian President Vladimir Putin’s direct involvement in a cyber campaign to disrupt and discredit the U.S. presidential race.

«Deep inside» og «drawn from sourcing deep inside the Russian government». To ganger «deep» er en for mye. Det er bruk av spionthriller-jargong til å vekke den pirrende følelsen av å la leseren titte bak sløret.

Artikkelen forteller om hvordan den ansvarsfulle Brennan høsten 2016 alarmerte Gang of Eight, dvs komitelederne på Capitol Hill fra begge partier, og rapporterte tilbake til Obama. Brennan og hans folk fremstår heltemodige, som sanne patrioter.

Det er ved å løfte blikket og se «utenfor» fortellingens ramme at man forstår hva som var Washington Posts virkelige ærend: Dette var den tiden da Obamas toppfolk vitnet bak lukkede dører i Kongressen. Her snakket de under ed og fikk kniven på strupen: Hvor var bevisene på Russia collusion? De fantes ikke. Ingen av dem kunne nevne en indikasjon.

Selv leder av selskapet som etter sigende overtok serverne i Demokratenes hovedkvarter som russerne skulle hacket, Sean Henry, hadde sett bevis på russisk infiltrasjon! NB! FBI fikk aldri inspisere serverne. Ingen vet hvor de er. Dette skulle vært bevis av første rang, likevel er de feid under teppet. Det er da man ikke bare begynner å lure. Det er da man må begynne å konkludere: Kanskje alt var løgn? Kanskje alt var styrt fra Det hvite hus?

Kanskje Obama rykker ut for å forsvare sitt ettermæle? Ellers risikerer han å fremstå som den mest korrupte president noensinne. Langt verre enn noen Nixon.

Trey Gowdy var med på høringene. Han forteller Sean Hannity at han gjentatte ganger ba Obamas folk om å fortelle alt: Rykter, brokker, hva som helst, selv om det aldri ville bli akseptert i en rettssal som bevis, får det på bordet, sant eller falskt. Men de kunne ikke si noen ting. Hvilket bare leder til én konklusjon: Alt var løgn. Demokratene og mediene løy i to år og visste det, og de har fortsatt til denne dag.

Det er denne løgnen norske medier forsvarer når de forsøker å rettferdiggjøre heksejakten. Den har et sterkt drag av irrasjonalitet.

Men det skumle er at Washington Post beskriver en hemmelig operasjon ledet av CIA-sjef John Brennan som gikk direkte inn til Det hvite hus. Kanskje er det en reell operasjon journalistene beskriver – en superhemmelig operasjon for å ta ned Trump?

Brennan first alerts the White House to the Putin intelligence and later briefs Obama in the Oval Office. convened a secret task force at CIA headquarters composed of several dozen analysts and officers from the CIA, the NSA and the FBI.

The unit functioned as a sealed compartment, its work hidden from the rest of the intelligence community. Those brought in signed new non-disclosure agreements to be granted access to intelligence from all three participating agencies.

They worked exclusively for two groups of “customers,” officials said. The first was Obama and fewer than 14 senior officials in government. The second was a team of operations specialists at the CIA, NSA and FBI who took direction from the task force on where to aim their subsequent efforts to collect more intelligence on Russia.

Fortellingen går ikke opp. Data-dumpen av valgkampleder John Podestas eposter skjer i juli, rett før Demokratenes konvent.

The secrecy extended into the White House.

National security adviser Susan Rice orders the National Security Council to finalize a list of options to use against Moscow. Deputy national security adviser Avril Haines and former deputy director of the CIA under Brennan. and White House homeland-security adviser Lisa Monaco convened meetings in the Situation Room to weigh the mounting evidence of Russian interference and generate options for how to respond. At first, only four senior security officials were allowed to attend: James R. Clapper,Director of national intelligence and one of four senior administration officials to participate in meetings in of the Situation Room on how to retaliate against Russia. Clapper would eventually release the Obama administration’s first statement concluding Russia interfered in the election. , Attorney General Loretta E. Lynch and FBI Director James B. Comey. Aides ordinarily allowed entry as “plus-ones” were barred.

Post skriver at da Obama i august ble fortalt om russernes «invasjon» reagerer han meget sterkt og ber hele etterretningsapparatet gå all in, for å kartlegge hva som skjer. Det rimer ikke med det ekstreme hemmeligholdet som forfatterne påstår man opererte under.

Gradually, the circle widened to include Vice President Biden and others. Agendas sent to Cabinet secretaries — including John F. Kerry at the State Department and Ashton B. Carter at the Pentagon — arrived in envelopes that subordinates were not supposed to open. Sometimes the agendas were withheld until participants had taken their seats in the Situation Room.

Enda mindre troverdig blir dette når det eneste Obama foretok seg overfor Putin var å advare ham mot innblanding under et toppmøte i september 2016. I desember innførte Obama sanksjoner, rett før han skulle gå av. Han lot etterfølgeren ta støyten og lot sitt eget byråkrati sette i gang undergravingen innenfra.

Post-storyen rimer ikke. Men det rimer med ekstremt hemmelighold hvis målet var å ta ut en presidentkandidat og senere presidenten.

Donald Trump har sagt det kommer mye mer.

Vi har aldri sett før at mediene har spilt en aktiv rolle som spindoktorer for en såkalt rogue-operation, hvor statens maktmidler brukes illegitimt, til «privat» bruk. Det er dimensjoner på dette som gjør det vanskelig å fatte innenfor normale rammer.

Hvis du er blitt fascinert av hva som foregår i USA: