Hans Rustad Svetlana Lukhova er historiker som havnet midt i Spygate, eller Sammensvergelsen for å stanse kandidat, senere president Trump.
Hennes historie er skremmende på mange plan. Den forteller at våre samfunn er blitt noe helt annet enn vi går rundt og tror de er. Vi holder oss med disse forestillingene fordi det er for smertefullt å erkjenne at våre egne myndigheter er blitt tjenere for herrer som ikke skyr noe middel hvis du står i veien for dem.
Svetlana Lukhova kom til Storbritannia rett etter Sovjetunionens fall. Hun var så heldig å bli plukket opp av Christopher Andrew, selve historikeren av britenes hemmelige tjenester. Men lo and behold! Andrew snakker ikke russisk. Da de sovjetiske arkivene ble åpnet foreslo han et partnerskap med Lukhova.
Christopher Andrew er historikeren om etterretning par excellence: Defence of the Realm: the authorized History of MI5, and the two volumes of the Mitrohkin Archive.
De samarbeidet i tyve år. Familiene ble omgangsvenner.
Hun ble ansatt ved Cambridge -universitet. Hun ble britisk statsborger. Hun var gift.
Andrew og hun skulle utgi bok sammen og de hadde bokkontrakt.
Men så begynte underlige ting å skje.
Det hele begynte med at Lukhova i februar 2014 ble bedt om å være med på en meget eksklusiv middag i privatresidenensen til Sir Richard Dearlove, tidligere sjef for MI6. Sjefen for USAs militære etterretning, Michael Flynn, skulle komme på besøk. Det var en stor ære å bli invitert. Alle gjester måtte sjekkes av både amerikanerne og britene.
Under middagen fortalte Lukhova Flynn om sin forskning på Stalin. Flynn ble meget interessert. Hun viste ham et postkort Stalin hadde skrevet. Flynn ba om en kopi og hun fikk hans epost.
Ettermiddagen ble hun hentet av sin mann.
Men i januar 2017 skjer merkelige ting. Hun blir oppringt av en journalist fra The Times som spør om hun er russisk spion. Hun får høre at Kreml hadde klart å penetrere middagen hjemme hos Flynn, og hun er den skyldige. Hun forstår ingenting og protesterer heftig. Storbritannia har så sterke injurielover at familiens advokat får avskrekket Times fra å trykke storyen.
Men det er bare begynnelsen. Nå ringer Wall Street Journal, og de har ingen skrupler med å navngi henne.
Storyen er at hun hadde sittet ved siden av Flynn under middagen og vist ham et pornografisk kort. De to hadde forlatt middagen sammen og innledet et forhold.
Lukhova sa hun hadde bilder fra middagen som motbeviste det de sa. Hun satt ikke ved siden av Flynn. De har var ikke interessert og skrev det de ville.
Vi har uttrykket dirty cop. Men burde også ha dirty journalist. Ignatius blandet etterretning og journalistikk, og lånte bort sin penn. Foto; Kuhlmann/Wikipedia Commons.
New York Times ringte. Washington Posts David Ignatius ringte. Han tok flyet til Storbritannia for å møte henne. Ignatius var den som hadde publisert utskrift av samtalen Flynn hadde med den russiske ambassadøren Sergej Kisljak før jul. Dette var en fortrolig samtale. Men Flynn visste selvsagt at alle slike samtaler blir avlyttet. Men at når Ignatius var informert om samtalen var det et tydelig signal: Ignatius hadde sagt seg villig til å skyte ned Flynn.
Lukhova skulle være våpenet. Ignatius tilbød henne å hjelpe henne med å bli ferdig med boken mot at hun stilte opp for ham. Lukhova forsto at hun var ved å bli viklet inn i et farlig spill. Hun nektet. Hun og mannen hadde laget en pressemelding der de slo fast hva som hadde skjedd under middagen. Ytterligere kommentarer ville hun ikke gi.
Men dette var bare begynnelsen.
Journalister gikk på jakt i hennes nabolag for å få vite hvor hun bodde. Hun begynte å få dødstrusler. De var spesifikke og de hemmelige tjenestene ga bekjed om at de måtte tas på alvor. Paret hadde et spebarn. De måtte likevel flytte.
En annen som hengte seg på var Luke Harding fra Guardian, som først skrev om Edward Snowden og overvåkingssamfunnet og deretter ble en del av the Deep State. En interessant utvikling han ikke er alene om.
Hennes mentor Christopher Andrew forandret holdning.
Alle som har beskjeftiget seg med Spygate kjenner Stefan Halper, han sto på den amerikanske etterretningens lønningsliste og fungerte som agent provocateur.
I flere år hadde Lukhova vært del av en studiesirkel som møttes ukentlig for å snakke fag. En av deltakerne var amerikaneren Stefan Halper. Han grunnla et etterretningsforum ved Camebridge sammen med Andrew.
Plutselig ba Andrew om at Lukhova måtte møte ham til en privat middag. Lukhova steilet. Hvorfor skulle hun møte en mann hun hadde sittet overfor ukentlig i flere år og som ikke hadde vist noen interesse for hennes forskning og attpåtil var uforskammet? Hun avslo.
Nå ble Andrew hysterisk. Han skrek til henne og brøt boksamarbeidet.
Både journalister og Andrew fortalte at «dette» ikke handlet om henne. Det handlet om Flynn. Andrew sa han var satt under enormt press.
Lukhova mistet «alt». Hun mistet jobben ved Camebridge. Når hun tok kontakt med mediene for å fortelle sin versjon, var de ikke interessert. Hun endte opp med å gå på twitter, hvor hun nå har mange tusen følgere.
Tucker Carlson sa sist uke: Tenk hva de turde å gjøre for å fjerne og ødelegge den nasjonale sikkerhetsrådgiver for USAs president. Forestill deg hva de er villig til å gjøre for å ta et vanlig menneske, hvis det skulle krysse deres vei.
Det er når man får en individuell historie på tett hold at man forstår hva krigen mot Trump gikk ut på og hva slags mennesker det er som sto bak.
De var villig til alt.
Dette er en must see-video hvis man vil forstå Spygate eller Russia collusion.
Og hvis du vil følge med på opprullingen av Spygate gjennom medier som følger med:
Støtt Document
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]
Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629
