Leder for Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg har fått nye tall som viser at koronautbruddet var på retur allerede før regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene i fredstid 12. mars. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Spredningen av koronaviruset hadde bremset kraftig opp allerede før regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene 12. mars, viser nye analyser.

– Vi vet i dag at det er sannsynlig at de tiltakene som ble satt inn før 12. mars, også virket, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til NTB.

Hun viser til en ny risikovurdering som ble lagt fram torsdag kveld. Der kommer det fram at smittetallet (R) trolig allerede hadde sunket fra 3,1 til rundt 1,1 da de mest omfattende tiltakene i fredstid ble iverksatt 12. mars.

Dermed skulle det ikke mye til for å presse smittetallet ned under den «magiske» grensen 1,0.

– Det vi hadde i starten, var en veldig fart, en veldig økning. Men vi hadde jo ikke høye tall. For det rakk vi ikke før tiltakene ble satt inn, sier Stoltenberg, som understreker at FHI ikke hadde sikre data den gang. Det er først i ettertid det har kommet fram at smittetallet begynte å synke allerede før 12. mars.

– Nå har vi klare indikasjoner på det. Og så fortsatte det å falle, sier Stoltenberg.

Smittetallet viser hvor mange personer hver koronasmittet i snitt gir viruset videre til. Totalt antall smittede vil øke så lenge tallet ligger høyere enn 1,0. Motsatt vil totalt antall smittede gå ned når tallet ligger lavere enn 1,0.

I dag er smittetallet i Norge nede i anslagsvis 0,49. Men da smitten først kom til Norge, kan det ha vært oppe i hele 3,52.

I de nye analysene fra FHI kommer det også fram at tiltakene som ble innført først, trolig har hatt større effekt enn mange av tiltakene som ble innført 12. mars.

De tidlige tiltakene var enkle hygieneråd som hyppig håndvask, hoste i albuen og unngå å håndhilse, kysse og klemme. I tillegg ble det iverksatt testing og isolering av smittede, samt smittesporing og karantene for personer som hadde vært i nærkontakt med smittede, noe FHI mener har hatt stor effekt.

FHIs dom over tiltakene som ble innført 12. mars, er varierende.

Flere av tiltakene – især stenging av barnehager og grunnskolen – mener FHI har hatt liten effekt, samtidig som de sosiale og økonomiske skadevirkningene har vært enorme, med flere hundre milliarder i krisepakker og over 400.000 nordmenn i Nav-kø.

Statsminister Erna Solberg (H) erkjenner at det i stor grad var politisk press som gjorde at regjeringen valgte å stenge ned 12. mars.

– Ja, det var press på å stenge, men hele denne veien har det jo vært en læringskurve, både for oss politikere og for fagfolkene. Da kan det godt tenkes at vi har gjort feil på veien, sier Solberg til NTB.

– Hvor realistisk er det at det kommer en ny nedstengning ved eventuelle nye smitteutbrudd?

– Vi kan stramme til igjen hvis smitten begynner å gå. Men vi håper jo at karantene, isolasjon og intensiv testing kan gjøre at vi ikke trenger å stenge så mye ned som i denne runden.

I risikovurderingen understreker FHI at befolkningen må forberedes på at koronaepidemien vil vare lenge. «Det er flere år til denne epidemien er over!» skriver forskerne.

FHI anslår at 51.000 nordmenn har vært smittet, hvorav 15 prosent av tilfellene er bekreftet. Det lave tallet innebærer at få er blitt immune.

– Det er veldig sannsynlig at vi får oppblussing av smitte, fordi det er så få som har vært smittet, sier Stoltenberg.

Men gjennom testing og overvåkingssystemer vil det være mulig å stanse et utbrudd før spredningen blir voldsom, mener FHI-sjefen.