VGs forside i dag sier alt.

Høyesteretts avvisning av politiets begjæring om fortsatt fengsling av Tom Hagen er et enormt nederlag for politiet – og for mediene som har levd høyt på saken. Politiet gamblet og tapte.

Forsvarer Svein Holden sa allerede på dag to at siktelsen var tynn. Han hadde lest alle sakens dokumenter. Så tynn at han ikke trodde det ville holde til fortsatt fengsling.

Svein Holden skaffet seg et navn under 22. juli-rettssaken. Han gir inntrykk av soliditet og seriøsitet. Når han uttalte seg som han gjorde, burde mediene lyttet.

I stedet kjørte de på med førstesider og spekulasjoner. VG er i en særklasse. VG har melket Hagen-saken fra første stund. Arrestasjonen skulle bevise at de har hatt rett.

Dagsnytt kunne fredag fortelle at politiet opprinnelig hadde planlagt å pågripe Hagen i hans bolig på morgenen, før han dro på arbeid. Men da de kom frem, vrimlet det av VG-fotografer der. De ble derfor nødt for å endre planen og pågripe Hagen i hans bil.

Det var selvsagt ikke tilfeldig at VG var seg klare til politiets aksjon. VG har alltid hatt gode kilder i politiet, men her snakker vi om en hemmelig operasjon. Dette er noe helt annet enn at VG får opplysninger etter at hendelser har funnet sted. Her snakker vi om forhåndsvarsling.

Det virker presseetisk og politimessig helt forkastelig. VG får fordeler intet annet medium har. Noen i politiet gir fra seg fortrolig informasjon, og man må formode at det ikke er gratis.

I neste omgang pumper VG saken opp, og hvis politiet har en dårlig sak, har de interesse av at VG skaper inntrykk av at den er sterkere enn den i virkeligheten er.

VG har tegnet bildet av en kynisk milliardær som har tatt livet av sin egen kone. Det er spekulativt og uansvarlig. Mediene lager et plot som passer best til tabloidsalg og lar fakta tilpasse seg denne modellen.

Nå har Høyesterett stilt både politiet og VG i skammekroken. Hagen-saken er nok et eksempel på at mediene hausser en sak opp og gjør den til noe som passer inn i deres kram.

Hvis politiet og mediene er for tette, kan det få følger for rettssikkerheten. Det fikk vi et eksempel på da Hanne Kristin Rohde sist helg gikk ut og sa at Tom Hagen burde betale for politiets etterforskning hvis det var slik at han hadde villedet politiet. At en politikvinne kan si noe så dumt, er vanskelig å fatte.

Mistenkte har rettigheter, og blant dem er retten til å villede politiet. Det er del av spillets regler. Hva slags rettsvesen ville vi få hvis politiet kunne straffe forbrytere for å lyve? Likesom forsvarere ikke skal bry seg om hvorvidt deres klient er skyldig eller uskyldig, har en mistenkt rett til å forsvare seg slik han eller hun ser seg best tjent med. Hvis det betyr at han lyver, så er det noe han kan komme til å angre på. Men han kan ikke dømmes til å betale politiet for at de ikke klarte å stikke hull på hans forklaring.

Man skal høre mye før ørene faller av.