Hans Rustad 
Asia Bibi ble et navn da hun ble dømt til døden etter blasfemiloven. Asia Bibi jobbet ute på markene da hennes muslimske nabokvinner ba henne gå og hente vann. Bibi gjorde en feil: Hun drakk av vannet. Dermed hadde hun gjort det urent. Kvinnene anklaget Bibi for blasfemi. Hun ble kastet i fengsel. Guvernøren av Punjab, Salman Taseer, viste interesse for henne og sa offentlig at blasfemiloven måtte reformeres. Her er Taseers to døtre sammen med faren på besøk i fengslet i Sheikhupura 20. november 2010. Denne frimodighet skulle koste Taseer livet. Han ble drept av et medlem av sin egen livvaktstyre 4. januar 2011. Denne livvakten, Mumtaz Qadri, ble hyllet av advokater fra Pakistans Advokatforening. Foto: stringer/Reuters/Scanpix
New York Times kan fortelle om utlysning av jobben som kloakkarbeider i Pakistan. I teksten heter det at det er en jobb bare for kristne. Det er landets militære som har satt inn annonsen. Når landets mektigste institusjon ikke kvier seg for å flagge sin forakt for kristne offentlig, sier det en del om hva slags samfunn Pakistan er.
In Pakistan, descendants of lower-caste Hindus who converted to Christianity centuries ago still find themselves marginalized, relegated to dirty jobs and grim fates.
Sewer Cleaners Wanted in Pakistan: Only Christians Need Apply.
Det er en utrolig sterk historie New York Times formidler, i all sin enkelhet:
Before Jamshed Eric plunges deep below Karachi’s streets to clean out clogged sewers with his bare hands, he says a little prayer to Jesus to keep him safe.
The work is grueling, and he wears no mask or gloves to protect him from the stinking sludge and toxic plumes of gas that lurk deep underground.
“It is a difficult job,” Mr. Eric said. “In the gutter, I am often surrounded by swarms of cockroaches.”
After a long day, the stench of his work lingers even at home, a constant reminder of his place in life. “When I raise my hand to my mouth to eat, it smells of sewage,” he said.
Hvis dette hadde vært muslimer i India som ble henvist til å grave kloakk med hendene, ville mediene vært fulle av raseri og indignasjon. Så hvorfor hører vi ingenting om kristne? Er det fordi mennesker som tilhører vår egen religion ikke fortjener empati?
Vi ser stadig eksempler på at kristnes lidelser ikke omtales. Som om de ikke er verdige nok.
A recent spate of deaths among Christian sewer cleaners in Pakistan underscores how the caste discrimination that once governed the Indian subcontinent’s Hindus lingers, no matter the religion.
Blodig historie
Hvorfor finnes det hinduer som konverterte til kristendommen for flere hundre år siden? New York Times never ikke moghal-imperiet direkte, bare konsekvensene av at muslimske herskere underla seg India, drepte hinduer i stort antall og diskriminerte dem.
Like thousands of other lower-caste Hindus, Mr. Eric’s ancestors converted to Christianity centuries ago, hoping to escape a cycle of discrimination that ruled over every aspect of their lives: what wells of water they could drink from, what jobs they could hold. Manual sewer cleaners, known as sweepers, are at the bottom of that hierarchy, the most untouchable of the untouchable Hindu castes.
De renes land
Den Pakistan ble opprettet i 1947 fulgte nissen med på lasset: Nå var det ingen beskyttelse i å være kristen.
But when the Indian subcontinent broke up in 1947 and Pakistan was formed as a homeland for the region’s Muslims, a new, informal system of discrimination formed. In Pakistan, Muslims sit at the top of the hierarchy. And as one of Pakistan’s small Christian minority, Mr. Eric has now been forced into the same work his Hindu ancestors had tried to avoid through religious conversion.
Det er faktisk to pakistansk-ættede journalister som skriver denne reportasjen. De kvier seg ikke for å nevne noe som er unevnelig i liberale medier:
Although India has outlawed caste-based discrimination with mixed success, in Pakistan it is almost encouraged by the state.
Selv om India har forbudt kastebasert diskriminering med blandet resultat, blir diskriminering nærmest oppfordret til av staten i Pakistan.
Det er en drepende setning.
Statlig godkjent diskriminering
Det er fristende å omtale dette med et begrep Erna Solberg oppfant: Religiøs rasisme. Hun brukte det om kritikere av islam og muslimer. Vi forsto aldri hvordan hun kunne koble et biologisk begrep – hva man er født som – med et kulturelt, som man kan si individet står til ansvar for, ihvertfall når praksis innebærer menneskerettsbrudd.
Det er dette som er islams store problem. Den bryter med demokratiske rettigheter. Er det derfor Solberg anvender rasisme som skjold for islam? For å unnta religionen kritikk?
Hennes regjering legger frem et forslag om livssyn som likestiller religioner. Da vil islam med sine praksiser/holdninger og syn være beskyttet av norsk lov. Det kan bli straffbart å kritisere islam.
I stedet for at pakistanere blir demokratiske borgere, blir Norge mer pakistansk.
Derfor har historien om de kristne kloakkarbeiderne også et budskap til oss: Hvis utviklingen fortsetter vil kristne nordmenn bli henvist til å sitte nederst ved bordet.
Etter så mange år med innvandring fra Pakistan er det utrolig hvor lite vi vet/får vite.
Her fra en protest mot dødsdommen over Momtaz Qadri i vinterlige omgivelser. Hvor? Utenfor den pakistanske ambassaden på Frogner i Oslo. Hans forsvarere klarte å få utsatt dødsdommen i fem år før den ble eksekvert.
Annonser
De miilitære har mye å si i Pakistan. De holder samfunnet i gang. Militære annonserte etter kloakkarbeidere med tilføyelsen at bare kristne trengte søke.
In July, the Pakistani military placed newspaper advertisements for sewer sweepers with the caveat that only Christians should apply. After activists protested, the religious requirement was removed.
At henvisningen ble fjernet endrer ikke på praksis.
But municipalities across Pakistan rely on Christian sweepers like Mr. Eric. In the sprawling port city of Karachi, sweepers keep the sewer system flowing, using their bare hands to unclog crumbling drainpipes of feces, plastic bags and hazardous hospital refuse, part of the 1,750 million liters of waste the city’s 20 million residents produce daily.
At diskrimineringen er systematisk, viser statistikken. Av Pakistans 200 millioner innbyggere utgjør kristne ubetydelige 1,6 prosent. Men de utgjør 80 prosent av kloakkarbeiderne. Resten er lavkaste-hinduer.
While Christians make up only 1.6 percent of Pakistan’s population of some 200 million, according to a 1998 government census, rights groups believe they fill about 80 percent of the sweeper jobs. Lower-caste Hindus mostly fill the rest of the slots.
De har en helt umenneskelig jobb: Å arbeide under bakken og renske opp tette kloakker med bare hendene. Når man tenker over kritikken av at pakistanere i Norge tok jobbene nordmenn ikke ville ha, er det tankevekkende. Nordmenn blir innpodet dårlig samvittighet for at utlendinger må ta ufaglært arbeid. Det skal forklare at de havner på trygd. Men hvordan er det med arbeidsviljen til å ta skitne jobber i hjemlandet?
When Karachi’s municipality tried to recruit Muslims to unclog gutters, they refused to get down into the sewers, instead sweeping the streets. The job was left to Christians like Mr. Eric, known derogatorily as “choora,” or dirty.
Nissen på lasset
Har slike holdninger fulgt med til Norge, slik at pakistanere hvis de får sjansen helst vil sitte øverst og la andre jobbe for seg? Å gå på trygd er en måte å sitte øverst på og la andre – dumme nordmenn – jobbe for seg.
Hvorfor hører vi ikke pakistanere fordømme forholdene hjemme og uttrykke takknemlighet over at det ikke er slike forhold her? Er det fordi de deler de samme holdningene?
Dødelig
Arbeidet er livsfarlig. Det dannes giftige gasser nede i kloakken som man besvimer. Det dør stadig folk. Michael Sadiq forteller:
Last August, Mr. Sadiq and his relatives, Rafiq Murad and Riaz Masih, sweepers for Karachi’s municipality, were relaxing on their only day off when they were interrupted by a call from their supervisor, ordering them to snap to it.
Mr. Murad was the first to step into a gutter 18 feet deep with a rope tied around his waist. As he cleaned the detritus, a flood of putrid black water carrying sand, stones, sludge and a swarm of gases swept him away.
Mr. Sadiq scrambled into the sewer to save his cousin but was overwhelmed by the toxic mix and fainted. Mr. Masih followed to help his cousins, but the fumes asphyxiated him, his lifeless body swept away without a struggle.
Masih døde. Man kan tenke seg hvordan det er å få et åpent sår i kloakken, hvor det flyter av skarpe gjenstander. Ingen redskap, ingen beskyttelsesutstyr. Arbeidet er en selvmordsoperasjon. Men arbeiderne må ta til takke med det de får. De er analfabeter og det er hva som tilbys. I tillegg aner man at det pakistanske samfunnet har behandlet dem som tredjerangs så lenge at det har gått dem i blodet. De synes ikke selv at de fortjener bedre.
Eller hva skal man si når legene nekter å behandle deg fordi du er uren?
Doctors often refuse to treat the sweepers, who are seen as unclean and untouchable.
Asyl
Det er ikke lenge siden India laget en ny lov som ga asyl til forfulgte fra islamske land, deriblant Pakistan. Da laget vestlige medier med BBC i spissen en kampanje mot diskriminering av muslimer i India og backet voldelige demonstranter øst i landet.
Det er helt tydelig hvilken side liberale vestlige medier står på.
Aisa Bibi unnslapp dødsdommen, men kunne ikke bo i Pakistan. Hun var blitt et internasjonalt navn. Her besøker hun Macron i Elysee-palasset 28. februar. Vesten foretrekker å gjøre krus på enkeltpersoner, slik døyver man samvittigheten og slipper å gjøre noe for de navnløse. Foto: Rafael Yaghobzadeh/Reuters/Scanpix
