Jon Engen-Helgheim (Frp) ønsker seg mindre politiker-vingling i asylsaker. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Det har vært mye hit og dit om å hente asylsøkerne fra Hellas til Norge. Først var både Høyre og Arbeiderpartiet klart imot. Så ga AP etter for indre press i partiet. Nå kan også Høyre være i ferd med å vakle. FrPs Jon Helgheim er mildt sagt oppgitt.
Tilsvarende utvikling så man i saken om IS-kvinnen og det såkalt syke barnet (som man siden ikke har hørt et pip om). Nå er det asylsøkere i Moria-leiren i Hellas det handler om. Nå er det de som må «reddes av Norge».
Prosessen gjentar seg: Først mener norske politikere én ting.
Men så møter de motbør og hissige utfall fra diverse høyrøstede pressgrupper. Det blir reist krav om at det vises mer hjertevarme, og at Norge må «ta ansvar». Mer skal det ikke til, da vakler politikerne, de «endrer standpunkt».
Vi er vitne til noe som neppe kan kalles en oppvisning i politisk mot og integritet.
Mange mener denne vinglingen skaper uforutsigbarhet og prinsippløshet i norsk politikk. Ryggrad og meningers mot kan se ut til å være akutt mangelvare i en rekke partier.
En politiker som reagerer sterkt på det han oppfatter som uansvarlighet i politikken, er Jon Helgheim fra FrP.
På sin Facebook-side skriver han:
«Først snudde Arbeiderpartiet om å hente asylsøkere fra Hellas. Nå ser det ut til at også Høyre snur.
Det er virkelig skuffende å se at disse partiene går fra fornuftige og ansvarlige standpunkt, til populistiske løsninger som bare vil gjøre vondt verre.»
Helgheim tar også et oppgjør med det føleriet som ser ut til å ha overtatt for rasjonell argumentasjon og logikk i politikken:
«Asylaktivistene er flinke til å spille på folks følelser og snakker om små sårbare barn», sier Helgheim.
Han berører dermed selve nøkkelbegrepet, de «sårbare». Dette diffuse uttrykket trumfer i dag det meste av andre argumenter og synspunkter.
«Sårbare» ditt og datt er blitt et begrep uten fornuftig innhold og mening, det fungerer først og fremst som en kynisk hersketeknikk. I praksis er det ren og skjær støy som er ment å overdøve fornuftsbaserte meninger.
Document har omtalt denne fullstendig tøvete ordbruken tidligere, i en egen sak.
Politikere med en viss integritet bør selvsagt ikke la seg manipulere og spilles ut over sidelinjen av slikt lettvint ordgyteri.
Men i Norge er det på dette nivået mye av den dagsaktuelle politikken utspilles. Det er i et slikt univers av floskler påfallende mange av landets toneangivende politikere og ikke minst den såkalt seriøse pressen befinner seg. Det kan minne om et hodeløst kaklekor, uten spor av saklige resonnementer.
Jon Helgheim spesifiserer hvem de «sårbare» i Moria-leiren i praksis er:
«I all hovedsak handler det om unge menn fra Afghanistan», hevder han.
Her har han belegg i en nylig artikkel i Vårt Land, der det presiseres hvordan den aktuelle gruppen av asylsøkere er sammensatt:
«Dei einslege mindreårige er gutar, og flest kjem frå Afghanistan», skriver avisen (betalingsmur).
Ifølge Helgheim er det nokså meningsløst å hente flere slike til Norge, det er ikke de som trenger hjelp:
«Det er unge jenter som først og fremst trenger hjelp i Afghanistan, ikke unge menn på jakt etter opphold i Europa. Dersom Europa henter asylsøkere fra Hellas vil enda flere reise, enda flere vil havne ut i lidelse og nød, enda flere av de som egentlig trenger det blir glemt og enda flere milliarder kastes bort på noen få her i Norge», skriver han.
Han mener også at disse personene knapt kan kalles flyktninger:
«Det eneste spesielle med asylsøkerne i Moria, er at de var trygge i Tyrkia og burde ikke reist til Europa. De er ikke anerkjente flyktninger, men asylsøkere med tvilsomt beskyttelsesbehov», sier Helgheim.
Avslutningsvis er han tydelig på hva han synes om hele kampanjen for å hente disse til Norge:
«Det er en hån mot virkelige flyktninger og mot norske skattebetalere i krise, å la unge menn fra Afghanistan snike i køen på denne måten.»
Det blir interessant for velgerne å se hvilket hensyn Høyre er mest opptatt av å ivareta i denne sammenheng – et Norge i koronakrise eller unge gutter og menn fra Afghanistan.
Erna Solbergs svar i slike saker er ofte at man kan ha «to tanker i hodet på en gang».
Men man bør kanskje samtidig ha i bakhodet at hver krone kun kan brukes én gang.
Det er enkelt å støtte Document – bruk Vipps:
