Bilde av menneskehjerne: National Institutes of Health. Sprinkler: Clipart Library. Komposisjonen er Documents.

I et internt notat fra Folkehelseinstituttet (FHI) av 8. mars unntatt offentlighet som VG har fått innsyn i, klager FHI-ansatte med ansvar for å håndtere koronapandemien sin nød over at verden rundt dem etterlyste strenge smittevernforebyggende tiltak:

Det er stort press på å implementere tiltak som ikke er kunnskapsbaserte eller gjennomførbare i Norge, spesielt etter at andre land har valgt å bruke inngripende tiltak som i nåværende situasjon vil ha begrenset effekt i Norge.

I en kommentar til avisen sier avdelingsdirektør ved FHI Line Vold at det «ikke fantes kunnskapsgrunnlag» for at det ville fungere smitteforebyggende å stenge skoler og barnehager.

Få dager etterpå iversatte likevel regjeringen strengere tiltak enn anbefalingene fra FHI skulle tilsi. Det er ikke så ofte man har grunn til å rose Norges regjering, men akkurat her gjorde den rett i å tenke uavhengig av fagmyndigheten.

For hva slags vanvittig prinsipp er det som befaler at man skal la være å gjøre noe som den sunne fornuften tilsier er hensiktsmessig i en potensielt veldig farlig nødsituasjon, hvor det dessuten er umulig å ha tilstrekkelig kunnskap om faren man står overfor?

FHIs tenkning, hvis man kan bruke et slikt ord, synes å avspeile det som har vært en pervers intellektuell mote i Norge de siste tiårene: I fravær av beviser for det ene eller det andre som holder i en rettssal eller passerer det skarpe blikket til en fagredaktør i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift, så skal man hverken hevde eller gjøre noenting. Gjør man det, er man hysterisk eller paranoid eller konspiratorisk, og under enhver omstendighet et foraktelig menneske.

Problemet med denne tilbøyeligheten er at den fraskriver den intelligente selvoppholdelsesdriftens forestillingsevne om fremtiden, som alle fornuftige mennesker bruker for å øyne mulige skyer i horisonten, for heller å slå seg til ro med at det helst vil gå godt med mindre det finnes nær matematisk sikre beviser for det motsatte.

Denne innstillingen til et virus minner ikke så rent lite om den norske innstillingen til sikkerhetspolitikk, der terror eller invasjoner kommer som lyn fra klar himmel hver gang, og man ikke kan gjøre annet enn å ta avstand og si seg sjokkert. Da forstår man ikke hva politikk er, hvilket gjør at en fortjener karakteristikken idiot i ordets opprinnelige greske betydning.

For saken er jo at det ofte er umulig å uttale seg «kunnskapsbasert» om fremtiden, fordi det eneste man har sikker kunnskap om, er fortiden. Her hadde man å gjøre med et nytt virus med ukjente egenskaper, og så skulle liksom alle tiltak kunne rettferdiggjøres ut fra sikker kunnskap? Om hva? Gamle virus?

En spesielt ondsinnet mutasjon av denne intellektuell moten er at ethvert forsøk på å se inn i fremtiden med sikte på å avverge problemer, avfeies som konspirasjonsteorier. Dermed har vi også endt opp med absurditeter som av befolkningsutskiftningen benektes selv når den er godt stykke på vei er gjennomført. Og islam i Norge er selvsagt ufarlig. Hvor er det empiriske grunnlaget for det motsatte, liksom?

Så endte vi altså opp med at fagmyndigheter opptrådte nonsjalant og skjødesløst, mens evnen til å tenke i plausible scenarier og vise handlekraft var større hos statsrådskollegiet. Skulle du ha sett.

Et velmenende råd til alle norske fagmyndigheter: Prøv å vurdere intelligensbaserte tiltak også til en forandring. Kunnskap er ikke alltid nok. Noen ganger behøves det vett også. Ikke gå fra det hvis dere har.

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!