Jevnbyrdigheten som forsvant

Nicolas Bavarez. Foto: MEDEF / Wikimedia Commons.

Konsekvensene av koronaepidemien har vært svært forskjellige Europa rundt, og en viktig politisk virkning av disse forskjellene er at ubalansen i EUs hovedakse Frankrike–Tyskland nå raskt har tippet enda mer i Frankrikes disfavør.

Det er hovedbildet som fremtrer i en analyse av de to landene som den franske essayisten, historikeren og advokaten Nicolas Baverez sist søndag gjorde i Le Figaro. Teksten er en del av en artikkelserie der den franske storavisen har invitert en rekke intellektuelle til å belyse den uvanlige tiden vi er inne i.

Frankrike var dårligere forberedt og dårligere utrustet enn Tyskland, og konsekvensene for statsfinansene vil bli mye hardere i Frankrike enn i Tyskland, skriver Baverez, som omtaler situasjonen i sitt hjemland med det ikke altfor hensynfulle uttrykket «en juni 1940 for helsevesenet».

Statens manglende beredskap og organisasjon har vært ledsaget av mangel på beskyttelsesutstyr, tester og intensivplasser, konstaterer han. Rettsstaten er svekket på grunn av nødlover og innstilte prosesser. Og nedstengningen av landet kommer til en svært høy regning:

Den generelle innskrenkningen i folks frihet vil også redusere BNP med mer enn 10 prosent. Det vil bli en eksplosjon i arbeidsledigheten og antallet konkurser, underskuddet på statsfinansene vil bli rundt 15 prosent av BNP, og statsgjelden vil øke til 120 prosent av BNP.

Og fra før av var landet allerede svekket av jihadistangrep, pensjonsstrid og de gule vestenes opprør.

Til sammenligning klarte en politisk skadeskutt Angela Merkel å møte utbruddet med et godt lederskap som har gitt henne fornyet legitimitet, skriver Baverez. Tyskerne har testet mer massivt, økt antallet intensivplasser voldsomt, og hatt mange flere respiratorer i beredskap.

Det økonomiske tilbakeslaget vil også bli mindre i Tyskland, hevder artikkelforfatteren: Resesjonen vil bli mer begrenset, og den forholdsvis lave økningen i gjelden vil skje fra et nivå på bare 58 prosent av BNP. Dertil kommer at Tyskland kan tillate seg å sprøyte mye mer friske penger inn i økonomien enn Frankrike.

Mens Tyskland de siste tiårene har vokst nokså jevnt og trutt fra Frankrike økonomisk og finansielt, ligger altså sjokket ved pandemien an til å forsterke forskjellene mellom de to landene svært raskt.

Dermed blir det enda tydeligere enn før at det ikke lenger er noen jevnbyrdighet mellom EUs to største økonomier. Frankrike er nå en ytterligere degradert økonomisk juniorpartner til Tyskland i unionens førende duo.

Foto: Richard Schulze-Vorberg / Presse- und Informationsamt der Bundesregierung.

Bildet fra 1984 av Frankrikes president Francois Mitterrand og Vest-Tysklands statsminister Helmut Kohl som holdt hverandre i hendene ved krigskirkegården for franske og tyske soldater som hadde falt under slaget ved Verdun, virker i dag som hentet fra en annen planet. Ved det historiske øyeblikket for snart 36 år siden var det lederne for to jevnbyrdige land som møttes, og det til en høytidelighet som markerte at gamle sår var leget.

Men etter Tysklands gjenforening og innføring av euroen, har altså landets økonomiske dominans blitt total. Fellesvalutaen, som har vært en fordel for de rikeste landene i eurosonen og en ulempe for de andre, er nå en ulempe for Frankrike også. Landet blir mer å sammenligne med Italia enn med Tyskland. I dag ligger Frankrike som vi ser an til å få et gjeldsnivå som ligger omtrent der Italia befant seg for ti år siden.

Bildet fra Verdun er kort fortalt av en jevnbyrdighet som forsvant. Mitterrand hadde neppe sett for seg at den tyske gjenforeningen, Maastricht-traktaten og fellesvalutaen skulle gi et slikt resultat. Hensikten hans var også å holde Tyskland i EUs tøyler. Nå ser rollene ut til å være byttet om.

I en kronikk torsdag, også den i Le Figaro, utdyper Baverez analysen. Vi befinner oss ved et kritisk punkt i historien, hevder han: De sterke blir sterkere, og de svake blir svakere.

Han spør seg ikke om en slik forsterket asymmetri kan vedvare, ei heller tar han i betraktning at Tyskland, i motsetning til Frankrike, er militært svakt. Baverez tar det tilsynelatende for gitt at det ikke vil skje noe viktig geopolitisk i Europa.

I stedet går han over til å gi råd om hvordan Frankrike kan restartes etter pandemien. Det er avgjørende å styrke EU, sier han blant annet, uten å feste seg særlig lenge ved at unionen knaker i sammenføyningene.

Dessverre fortsetter ikke Baverez der han slapp søndag: Et Tyskland som står alene på toppen i Europa, svekker Europa, oppsummerte han da.

Det lyder illevarslende, som om noen nye sår vil avløse de gamle som er leget. Det er her det virkelig blir spennende. For vil Frankrike og hele Sør-Europa bli sittende stille og se på at Tyskland blomstrer på det de anser som egen bekostning?

Frankrike må fornyes og til det trenger landet en ny samfunnspakt, konkluderer Baverez, hvis ikke vil mange franskmenn bli fattige. Er det noen som tror at dét ville gå harmonisk for seg?

Og hva slags sosiale pakter er det overhodet mulig å inngå i dagens Frankrike?