Gresk flagg ved kafebord i Hora Sfakion på sørsiden av Kreta i Hellas. Kreta 29. april, 2018. Foto: Halvard Alvik / NTB / Scanpix.
For ti år siden sank Hellas ned i den verste økonomiske krisen i manns minne. Det vekker vonde minner når de økonomiske følgene av pandemien nå rammer landet.
Hellas har så langt hatt et mindre virusutbrudd enn mange andre europeiske land, med færre enn 150 registrerte dødsfall som følge av covid-19. Men det betyr ikke at landet slipper en økonomisk nedtur, advarte statsminister Kyriakos Mitsotakis i uka som gikk.
– Konsekvensene av dette koronavirusutbruddet vil uten tvil bli dramatiske, sa han i nasjonalforsamlingen torsdag.
– Vi vet med sikkerhet at resesjonen vil bli dyp. Vi vet ikke hvor lenge den helsemessige krisen vil vare, vi vet ikke ennå om vi vil kunne ha turisme, sa han.
Turistnæringen er en av Hellas’ viktigste inntektskilder, i tillegg til shipping.
Den greske staten kan alene tape mellom 8 og 10 milliarder euro i inntekter i år, sa statsministeren.
Så langt har landet satt i verk økonomiske tiltak verdt 17,5 milliarder euro for å støtte bedrifter og arbeidstakere, ifølge Mitsotakis. Når støtte fra EU inkluderes, er totalsummen 24 milliarder euro (tilsvarende omkring 270 milliarder norske kroner).
– Hvor er pengene?
Den greske opposisjonen stiller imidlertid spørsmålstegn ved om pengene faktisk kommer fram til mottakerne de er beregnet på.
– Hvor er pengene? Det høres fint ut i kunngjøringene, men virkelighetens bedrifter og ansatte har ikke fått en eneste euro, sier landets tidligere statsminister, den venstreorienterte Alexis Tsipras. Han spår masseoppsigelser.
Hellas hadde forhåpninger om et sprang i den økonomiske veksten i år, opptil 2,4 prosent. Da hjelpepakkene etter gjeldskrisen ble avviklet i 2018, var landets låneopptak på et historisk lavnivå. Hellas har også kredittreserver på over 36 milliarder euro tilgjengelige.
Men nå som store deler av næringslivet er rammet av stenging og karantenetiltak for å hindre det dødelige koronaviruset i å spre seg, regner Det internasjonale pengefondet IMF med en resesjon på massive 10 prosent i Hellas i år.
Tror på mindre nedgang
Ikke alle deler IMFs syn. Økonomiprofessoren Panagiotis Petrakis ved Universitetet i Aten mener de økonomiske konsekvensene ikke vil bli så store som IMF tegner opp.
– Det mest sannsynlige scenarioet er 6 prosents nedgang, i alle fall så lenge pandemien ikke blir verre, sier han. Petrakis tror også at krisen ikke vil var så lenge som Pengefondet frykter. De anslår en innhenting på 5,5 prosent i 2021.
Finansdepartementet i Hellas sier nedgangen kan begrense seg til 4,7 prosent med solide støttetiltak på plass, etterfulgt av en oppgang på 5,1 prosent. De konstaterer imidlertid at arbeidsledigheten vil nærme seg 20 prosent.
I løpet av mai begynner Hellas nedtrappingen av smitteverntiltakene. De fleste butikkene åpner 11. mai, og restauranter og hoteller følger etter 1. juni.
De færreste regner imidlertid med at det kommer utenlandske besøkende før i juli.
Tavernaer i knipe
En del greske bedrifter frykter skaden som er gjort vil være umulig å bøte på – særlig når regelen om å holde en avstand på 2 meter til medmennesker fører til at det blir plass til langt færre i lokalene.
– I fjor sommer hadde jeg ti bord utendørs og ti bord innendørs. Nå kan jeg bare ha tre bord utendørs, og slik er det meningen at jeg skal klare meg, sier Costas Gogos, som eier en taverna i havnebyen Rafina nær Aten.
– Mange vil ikke engang bry seg med å åpne igjen, de kommer ikke til å klare det med så få bord, føyer en annen av restauranteierne i nabolaget til.
Ba om hjelp
Det var 2. mai 2010 at George Papandreous sosialistiske regjering undertegnet den første av det som til slutt ble tre økonomiske krisepakker fra EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken og IMF. Den totale verdien var 350 milliarder euro.
En uke tidligere hadde en lamslått nasjon vært vitne til at Papandreou kunngjorde at landet trengte internasjonal hjelp. Hans TV-tale fra den lille øya Kastelorizo er brent inn i den nasjonale hukommelsen.
I årene som fulgte ble en firedel av den nasjonale inntjeningen visket ut av bølge etter bølge av lønns- og pensjonskutt og skatteøkninger etter krav fra den såkalte troikaen av kreditorer.
Arbeidsledigheten steg til et toppnivå på hele 27 prosent. I mars i år var den nede på 16 prosent, fortsatt det høyeste nivået i eurosonen.
Førte EU bak lyset
Flere titall generalstreiker og hundrevis av demonstrasjon fulgte, mange av dem utartet og ble voldelige. I en av de verste hendelsene, den 5, mai 2010, døde tre personer da en bank ble påtent under en demonstrasjon mot de økonomiske innstrammingstiltakene. En av dem var en gravid kvinne. Gjerningspersonene ble aldri funnet.
Årsaken til krisen var statlig overforbruk og feilaktig rapportering av finansielle data til EU. Da det ble avslørt av Papandreous regjering, gikk renta til værs og krisen var et faktum.
