Presset øker stadig for at nordmenn må forbarme seg over barn i flyktningleire på de greske øyene. På sin egen nettside skriver Redd Barna at de vil hente barna fra Moria flyktningleir. Artikkelen er selvfølgelig illustrert med en liten snuppe i rosa på rundt tre år. Det er lett å smelte hjerter når folk tror at det er syke, nydelige småjenter som skal reddes. Men det er jo ikke disse som kommer, og det vet Redd Barna utmerket godt.

For å bygge opp ekstra press har Redd Barna engasjert Respons Analyse for å verifisere ønsket blant befolkningen.

I en pressemelding skriver Redd Barna: 56 prosent av de spurte var enige i uttalelsen, «Norge bør bidra til å evakuere og ta imot noen av barna i flyktningleirene på de greske øyene, inkludert Moria-leiren på Lesvos».

Et fint og ledende spørsmål. Det er lett å si seg enig hva som bør gjøres. Alle har jo fått med seg hvor forferdelige tilstander som er i Moria-leiren. Man oppfattes som steinhard hvis man sier nei til noe slikt i en spørreundersøkelse. Men det blir litt som alle de som ikke ville innrømme i undersøkelser at de ville stemme på Trump, for Brexit eller på Sverigedemokraterna. Det er ikke nødvendigvis sannferdige svar man får i slike undersøkelser.

Hva om man hadde spurt: Synes du at Norge bør fortsette å ta imot barn fra flyktningleire i andre europeiske land? Nå er det kanskje lettere å si «nei», ikke sant? Dette gjør at slike undersøkelser fort blir bestillingsverk som deretter brukes for alt det er verdt politisk, fordi man sitter med «svaret fra folket». Dette gjelder kun når det skal brukes penger på «godhet», selvsagt.

I en annen undersøkelse ser man for seg et resultat hvor nordmenn ikke vil ha naturødeleggende vindmøller og ikke vil legge ned oljeproduksjonen. Men nei, se det bryr ikke de grønne seg noe om. Da er det plutselig uinteressant hva folket mener. For de vet jo ikke sitt eget beste, stakkars. Bedrevitere elsker å pådytte alle andre sine ideer om hvordan de burde leve livet sitt og hva de burde mene. Det er respektløst, men både politikken og godhetsindustrien er fulle av disse bedreviterne.

Spørreundersøkelser er dyrt. Redd Barna har tydeligvis god økonomi og det er nesten gratis å «redde» enda flere på norske skattebetaleres regning ved å frakte dem til Norge. Burde de ikke heller bruke pengene der hvor flyktningene er? Hvor de kan få mye mer ut av hver krone? Eller er dette klassifisert som «usynlig» hjelp som er effektiv, men dårlig markedsføring for Redd Barna? Aviser og ukeblader elsker jo historiene om de små sårbare jentene som alle vil bli leger når de blir store. Bare de får sjansen. Og det aller beste er om de kan få fortelle hvor fantastisk det var å få komme til Norge slik at drømmen kunne bli virkelighet. Da kan alle vise til et godt resultatet. At leirene fremdeles er stappfulle blir mindre interessant enn en happy ending på en enkeltskjebne.

42.000 i leirene hvorav 14.000 er barn. Og Redd Barna vil hente barnefamiliene. Ikke bare de enslige barna, altså. Hvor mange skal få komme til Norge? 100? 1000? 10.000? Det fylles på kontinuerlig i de greske leirene med alt og alle som kaller seg for syrere i det de setter seg i en gummibåt ut fra Tyrkia. Hvor skal det settes strek? Når Midtøsten er tømt for unge menn? Eller når vår egen økonomi kneler slik Sveriges gjør?

I Luxembourg ble man kanskje litt overrasket over møtet med de «sårbare barna» under 14 år som de forventet å få da de ville redde barna i flyktningleirene. De fleste av dem viste seg å være afghanske gutter som hverken virket spesielt små eller sårbare.

Orestis Panagiotou/Pool via REUTERS

Heller ikke i Tyskland fikk man ikke helt de barna som man hadde tenkt seg fra flyktningleirene:

Disse vil Redd Barna ha flere av til Norge.  REUTERS/Costas Baltas

Senterpartiet, SV, AUF, Rødt, Venstre, Krf, bystyret i Oslo (!), Vevelstads kommunestyre (!!) og Redd Barna jobber alle på hvert sitt nivå for å få flere afghanske gutter til Norge.

Det er spesielt at lokale kommunestyrer vil bedrive internasjonal politikk. Akkurat nå burde de vel heller fokusere på å beholde de lokale arbeidsplassene? Forståelsen over hvilket økonomisk hardkjør som venter oss etter coronakrisen må sies å være mangelfull. Spesielt blant ansatte i offentlige etater som jobber hjemmefra med full lønn.

I Boris Johnsons jeg-er-tilbake-tale på mandag la han spesielt vekt på den private sektoren. For det er den som betaler for alle de offentlige jobbene, som han sa. Boris er en klarsynt konservativ som forstår hvor pengene kommer fra.

Blant dagens politiske ledere savner vi realisme, utover den de utviser når det gjelder å beholde sin egen innbringende jobb. Alle pengene som skal tas og fordeles utover må komme fra et sted.

Vi minner om Margaret Thatchers ord: ‘The trouble with socialism is that eventually you run out of other people’s money’

 

Apropos «running out of money»… støtt oss! : )

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.