Investor Tom Hagen fotografert i 2011. Foto: Torbjørn Olsen / GD / NTB scanpix
Den nye bistandsadvokaten i Hagen-saken reagerer på at Tom Hagens advokat gikk fra bistandsadvokat til forsvarer og mener byttet kan være problematisk.
Advokat Gard A. Lier ble onsdag oppnevnt som ny bistandsadvokat i saken der politiet mener Tom Hagen har drept eller medvirket til drap på kona Anne-Elisabeth Hagen. Etter at Tom Hagen endret status fra fornærmet til siktet i saken, ble også hans tidligere bistandsadvokat Svein Holden oppnevnt som forsvarer.
Dette reagerer Lier på og sier til Rett24 den nye situasjonen kan være problematisk.
– Det går ikke på at jeg ikke stoler på Holdens intensjoner, men jeg mener dette kan være problematisk i forhold til dobbeltrepresentasjon. Han har over tid uttalt seg på vegne av familien og kan sitte på informasjon som kan tenkes brukt på måter som skaper interessekonflikt, sier Lier.
Holden avviser at overgangen fra bistandsadvokat til forsvarer skaper noen etiske problemer og avviser at det foreligger en interessekonflikt.
– Jeg var kun oppnevnt som bistandsadvokat for Tom Hagen, ikke for ektefellen eller barna, og har redegjort grundig for vårt syn på dette overfor retten, sier Holden.
Selv er Lier oppnevnt som bistandsadvokat for Anne-Elisabeth Hagen, som politiet antar er drept. Parets barn og øvrige berørte i saken har så lagt ikke fått noen representasjon.
Tom Hagen nekter enhver befatning med saken, og forsvarer Holden omtalte onsdag politiets grunnlag for å sikte 70-åringen som tynn. Likevel ble Hagen onsdag varetektsfengslet i fire uker og underlagt brev-, besøk- og medieforbud i hele perioden. Han må dessuten sitte isolert de to første ukene.
Nedre Romerike tingrett deler politiets syn på at Hagen er i en posisjon til å ødelegge mulige bevis politiet er interessert i og skriver i fengslingskjennelsen at fjerningen av Anne-Elisabeth Hagen fra boligen i Lørenskog mest trolig ble gjort i samarbeid med andre og at det ble profesjonelt utført.
Bare én gang etter krigen skal en person som nekter straffskyld, ha blitt dømt for drap uten at liket av den døde er funnet, skriver Dagbladet torsdag. Det skjedde da den tidligere samboeren til Ann-Helen Karlsen (35) fra Søgne i 2010 ble dømt til 15 års forvaring etter at et vitne, den tiltaltes ekskone, fortalte at hun hadde vært vitne til drapet.
I 1994 forsvant Asker-jenta Christel Gjøvikli i forbindelse med et besøk hos en venn på Averøy i Møre og Romsdal. Til tross for en omfattende politiaksjon ble hun aldri funnet. Kjæresten hennes tilsto etter lange avhør at han hadde drept henne og dumpet liket i sjøen. Han ble dømt til 15 års fengsel.
Den mest omtalte saken i Norge hvor aldri noe lik ble funnet er Hollekim-saken fra 1965, hvor Sigurd Hollekim tilsto å ha tatt livet av frisøren Astrid Aardal, som leide lokaler på gården hans. Aardal forsvant i 1958 og ble aldri funnet. I 1963 tilsto Hollekim å ha tatt livet av henne.
Hollekim forklarte at han hadde gravd ned liket i forbindelse med anleggsarbeider på Flesland flyplass, og deler av rullebanen ble gravd opp, uten at det ble funnet noe.
Til tross for klientens tilståelse sa Hollekims forsvarer, advokat Alf Nordhus, at klientens tilståelse ikke kunne stemme, og Hollekim ble frifunnet.
