Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la i fjor høst fram sitt siste fagmilitære råd (bildet), og mandag kom Forsvarets årsrapport for 2019. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen beskriver i sin siste årsrapport klare begrensninger i Forsvarets beredskap og evne til å løse operasjoner i krise og krig.
De nedslående konklusjonene om måloppnåelse berører to av Forsvarets kjerneoppgaver:
* Når det gjelder operativ evne til å løse Forsvarets oppgaver, skriver Bruun-Hanssen at «volumet på personell og materiell er lavt. Den operative evnen til å løse Forsvarets oppgaver er samlet sett mindre god».
* På området beredskap og evne til operasjoner i krise og krig peker han på at bemanningen i ulike avdelinger er for lav til å si at utholdenheten er tilstrekkelig. «Utviklingen er samlet sett positiv, men det er behov for ytterligere innsats. Derfor vurderes beredskap og evne til operasjoner til mindre god».
Årsrapporten for 2019 ble lagt fram mandag og er den siste Bruun-Hanssen presenterer før han over sommeren takker av som forsvarssjef.
«Forferdelig dårlig»
Bruun-Hanssen mener beredskapen var «forferdelig dårlig» da den nåværende langtidsplanen ble sjøsatt i 2017.
Alt av lagre var bygd ned, beholdningen av reservedeler var for liten, etterslepet på vedlikehold massivt og bemanningen for lav til å sikre tilstrekkelig utholdenhet og robusthet, oppsummerer han.
– Det er gjort betydelige grep de siste tre årene for å bedre beredskapen, sier Bruun-Hanssen til NTB.
– Vi ser tegn på at det blir bedre. Men det er fortsatt et stykke igjen til det nivået vi mener det bør være. Beredskapen må bli ytterligere forbedret, sier han.
I sitt fagmilitære råd ba admiralen om flere tusen ekstra folk, en bønn regjeringen i stor grad overhørte i sitt forslag til langtidsplan.
Når det gjelder materiell, kommer innfasing av nye kampfly og overvåkingsfly på plussiden. De sterkt forsinkede NH 90-helikoptrene og fregatten Helge Ingstads forlis i 2018 trekker ned.
Erkjennelsen sunket inn
Bruun-Hanssens oppsummering er at Forsvaret løser oppdraget, men er helt på marginene av kapasiteten på flere områder. Derfor vurderes altså måloppnåelsen for operativ evne og beredskap som «mindre god».
– Hvordan er det å forlate skuta med disse konklusjonene?
– Jeg er relativt fornøyd med at vi har fått en erkjennelse, både i regjeringen og Forsvaret, av at beredskapen har vært for dårlig, og at ekstra ressurser er satt inn for å styrke den, sier han.
– Jeg forventer at den nye langtidsplanen, gitt at den blir vedtatt i Stortinget, ytterligere vil styrke beredskapen i Forsvaret og bygge på det fagmilitære rådet som vi har gitt.
Endret bilde
Store sikkerhetspolitiske endringer har skjedd siden Bruun-Hanssen ble forsvarssjef i 2013. I Syria og Irak bygde ekstremistgruppen IS i 2014 opp et gigantisk såkalt kalifat og har de senere årene påtatt seg ansvaret for en rekke terroraksjoner i Europa.
Men norsk sikkerhetspolitikk har fremfor alt blitt preget av et mer aggressivt og selvhevdende Russland, som i 2014 annekterte den ukrainske Krim-halvøya. Uro over utviklingen i Russland preger årsrapporten for 2019:
«Økt russisk og alliert aktivitet i våre nærområder har utfordret vår evne til å gjennomføre nødvendig overvåking, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse», skriver forsvarssjefen.
«Det økte russiske aktivitetsnivået har kontinuerlig utfordret tilgjengeligheten på Forsvarets ressurser og kapasiteter».
– Tidvis har ressursene våre vært strukket til det maksimale. I perioder skulle jeg sett at vi klarte å følge bedre med enn det vi har gjort, konstaterer Bruun-Hanssen.
