PO Enqvist forsvarte selvsagt ikke Pol Pot da sannheten om dødsmarkene kom for en dag. Men han er representant for en type venstreradikale intellektuelle som det var mange av, i hele Vest-Europa. Det ble ikke tatt noe oppgjør med denne tradisjonen. Den lever videre. Foto fra bokmessen i Gøteborg, 2011. Foto: Arild Vågen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported

Den svenske forfatteren P.O. Enqvist er død. Enqvist tilhører en type intellektuell som har rasjonalisert og forsvart terror bare den tilhørte venstresiden. Han et bevis på at Jonas Gahr Støre tar feil når han sier at terror alltid kommer fra ytre høyre.

Uttalelsen vitner om at Støre ikke har tatt det 20. århundre inn over seg.

Enqvist var en intelligent person. Men det forhindret ham ikke i å omtale Pol Pots rensing av Pnomh Penh på denne måten:

”I åratal våldtog västerländsk imperialism ett asiatiskt land, dödade nästan en miljon människor, förvandlade en vacker kambodjanskkulturstad till ett ghetto, till ett horhus. Men folket reste sig, gjorde sig fritt, kastade ut inkräktarna, fann att denna fina stad måste återställas.Då utrymde man huset och började städa upp. Man började skura golv och väggar, eftersom inte människor skulle leva i förnedring här, utan i fred och med värdighet. I väst flödar då krokodiltårarna. Horhuset utrymt, städning pågår*. Över detta kan bara hallickar känna sorg. Dock lär oss allt detta att kampen inte är ett historiskt monument, ett livlöst minnesmärke; den pågår.”
Denne rensingen som Enqvist kaller det, betød at halvannen million mennesker ble drept på grusomt vis. Det var Per Ahlmark som var venstresidens dårlige samvittighet. Ikke at de tok den til seg.
Denne romantisering av folkemord i sanntid er en arv som venstresiden ikke har tatt til seg.  Vi finner ikke noen spor av det i venstresidens forhold til det mest aktuelle tema: Islamistisk terror. Ufølsomheten er mest følbar i forhold til forfølgelsen av kristne i det utvidede Midtøsten. Samtidig som venstresiden hysterisk pisker oss til medfølelse med «flyktninger» og krever vi skal hente hit så mange som mulig, er den helt taus om forfølgelsen, drepingen og fordrivelsen av kristne, selv om det er historiske dimensjoner over det som skjer. Det er dessuten et svært dårlig omen for vår egen fremtid.
Men denne taushet overfor forbrytelser har vært venstresidens kjennemerke helt siden den russiske revolusjon. Da fikk man inndelingen: Bare de riktige menneskene ble drept, var det ikke så farlig.
Venstresiden er i dag historieløs. Den husker ingenting av sin egen eller samfunnets historie. Den er ikke lenger til stede i verden, men hamrer løs på sine talking points.
Til å begynne med trodde vi kanskje at medienes hyllest av Kina og taushet om coronavirusets opprinnelse, var en forglemmelse. Kanskje NRK synes det ble besværlig å kritisere Kina og ventet på at kineserne skulle be om unnskyldning?
Det tror vi ikke lenger. NRKs mørklegging av Kinas ansvar er systematisk, massiv, og vedvarende. Det er et ytterst dårlig tegn, for journalistikken og sannheten om den største trussel som har rammet befolkningen siden annen verdenskrig, for å sitere Dagsnytt.
Det er blitt en hendelse myndighetene bruker til å forme befolkningen til lydighet.
Derfor er det ytterst urovekkende at våre medier med statskanalen i spissen mørkelgger Kinas ansvar.
Det vekker minner om Pol Pot. Den gang var det Pål Steigan og Elisabeth Eide som håndhilste på lederen for Røde Khmer. Eide har siden tatt et oppgjør. Steigan er fortsatt pro-kinesisk.
Det går noen linjer i norsk politisk historie, en autoritær understrøm. Det var Arbeidarpartiet som svermet for bolsjevikene i tyveårene. PÅ 60-tallet var det borgerskapets barn som ble revolusjonære og hyllet Mao og Pol Pot.
De inntok NRK slik at statskanalen og mediene forsvarer et regime som har 200.000 liv på samvittigheten. Så langt.
Hvis Norge hadde hatt en levende liberal tradisjon ville det vært en umulighet. Og det som før ble kalt borgerlig, er med på ferden. Vi hører ingen protester fra noe politisk parti over den groteske propagandaen som er finansiert av skattebetalerne.
Dette er dårlig nytt for Norge.

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.