Une Bastholm er valgt til ny partileder i MDG. I motsetning til andre politikere er hun ikke så veldig skremt av den korona-krisen som er i ferd med å tvinge landets økonomi i kne. Hun er tvert imot inspirert, og ser dette som en oppskrift på «den grønne omstillingen».
Une Bastholm har vært en av to «nasjonale talspersoner» i MDG. På partiets (digitale) landsmøte er hun denne helgen valgt til ny leder.
Ikke uventet er det «grønn omstilling» det meste skal handle om for den nye partilederen. Men faktisk er det nokså overraskende å høre hvor langt hun drar sine grønne drømmerier.
I et større intervju i VG deler Bastholm sine tanker om korona-epidemien landet og verden nå står midt oppe i.
I stedet for å uttrykke klar og tydelig bekymring over den vanskelige situasjonen for norsk økonomi, tusenvis av bedrifter og hundretusener av arbeidstakere, velger hun å se positivt på det hele. Hun blir faktisk «inspirert».
I hennes verden er nemlig dette en mulighet til «omstilling», og den skal selvsagt være grønn.
Som et ledd i denne prosessen har man allerede annonsert at partiet vil innføre en egen korona-skatt for norske lønnstakere. Document skrev en mye lest og delt sak om denne skatten her.
En slik ekstraskatt vil etter MDGs mening gjøre det enklere for landet å komme på fote igjen, og bli mindre avhengige av olje- og gassnæringen.
Dette skriver VG som situasjonen i næringen, og om MDGs holdning til det hele:
«Olje- og gassektoren er blant dem som har opplevd en kjempesmell – og det kan bli verre. Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med tiltak som kan bidra til å holde aktiviteten oppe, men det har MDG motsatt seg kraftig.»
MDG er altså imot å hjelpe Norges viktigste næring i en krisesituasjon. Det sier noe om den samfunnsøkonomiske ansvarligheten.
Alle vet hva MDG vil gjøre med den næringen som er selve ryggraden i norsk økonomi. Den skal bort, og i stedet skal folk altså betale mer skatt. I tillegg skal Norge basere økonomi, arbeidsliv og velferd på diffuse, «grønne» tiltak knapt noen kan leve av.
Overfor VG viser Bastholm hvor lite hun og hennes parti har forstått av hva det innebærer å skape verdier og inntekter i et samfunn:
«Bastholm sier man heller må bidra til at verft og rederier får andre oppdrag enn fra oljenæringen, innen havvind, karbonfangst- og lagring (KAF) og elektrifiseringen av kysten.»
Hun tror åpenbart at det bare er for politikerne «gi oppdrag» til verft og rederier, så de har noe annet enn olje- og gass å drive med.
De fleste her i landet vet at virksomheten knyttet til olje og gass, har en helt avgjørende side:
Den er lønnsom.
Den skaffer enorme inntekter til AS Norge, til verft, rederier og andre små og store virksomheter over hele landet. En mer lønnsom næring har landet aldri hatt. Dette har vært og er en bærebjelke for den norske velferdstaten også MDGs ledere og velgere lever godt i.
Arbeidsplasser innen oljeindustrien er faktisk 21 ganger (!) så lønnsomme som andre industriarbeidsplasser, ifølge rapport fra Finansdepartementet, gjengitt i Nettavisen.
Det er dette Bastholms parti vil erstatte med diverse «grønne» påfunn i fjæra. De syslene som foreslås av MDG som erstatning for oljenøringen, vil neppe vil gi en krone i overskudd – noe sted.
Havvind, karbonfangst- og lagring (KAF) og elektrifiseringen av kysten er virksomheter som bare holder det gående gjennom massive subsidier og støtteordninger. Hvor er lønnsomheten i å samle CO2 og lagre det på havets bunn?
Hvilke produkter skaper dette, som kan gi samme eksportinntekter som norsk olje og gass?
Men i MDG og Bastholms grønne fantasiverden er dette «næringer» Norge kan leve av, når vi (snarest mulig) oppfyller partiets mål om å legge ned olje- og gassvirksomheten. De tror åpenbart at «verdier skapes» bare folk har noe å pusle med, betalt av staten.
Bastholm mener også at koronakrisen er et eksempel på endringer som må til for å nå de såkalte klimamålene:
«Det gir en inspirasjon til hva man kan få til også gjennom klimapolitikk. Det vi mangler er at politikerne er samstemte om at vi trenger ganske store endringer nå. I stedet for at vi skal late som at vi skal nå de høye utslippskuttmålene vi har uten å merke det i hverdagen.» (Sitatet er noe forkortet av Document)
På den ene siden sier hun at velferden skal opprettholdes med eventyr om «grønne næringer». På den annen side innrømmer hun at omstillingene vil «merkes», og sammenligner med virkningene av korona-krisen.
Hun vil rett og slett ha en økonomisk krise, fordi hun mener det er nødvendig for å nå partiets «klimamål».
Dette er realiteten i den såkalte grønne omstillingen MDG og andre grønne fanatikere ivrer for.
Norske velgere bør spørre seg om hvor sterkt man ønsker seg en rasert velferdsstat med massiv arbeidsledighet, for at vi skal nå MDGs klimavisjoner. Hvor «inspirert» er man i det siste blitt til å leve i et «omstilt» Norge på vei mot økonomisk sammenbrudd?
Det vil være langt bedre for de aller fleste om det er MDG som går mot et sammenbrudd. Denne useriøse døgnfluen i norsk politikk bør snart ha levd ut sitt livsløp.
Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!
Finn flere titler på forlagssiden!
Støtt Document per Vipps!