EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Det europeiske råds president Charles Michel under en pressekonferanse i Brussel den 23. april etter EU-toppmøtet avholdt som videokonferanse samme dag. Foto: Olivier Hoslet via Reuters / Scanpix.
Som ventet ble det ikke enighet om utformingen av et gjenreisingsfond på torsdagens EU-toppmøte. EU-kommisjonen får i oppdrag å jobbe videre med saken.
Veien ut av koronakrisen var hovedtema for det fjerde videotoppmøtet siden koronapandemien for alvor rammet Europa.
Det vanskeligste spørsmålet er utformingen og finansieringen av et gjenreisingsfond for den europeiske økonomien. Her var det ikke ventet noe konkret gjennombrudd, og det ble det altså heller ikke.
– Men det var et veldig lovende møte, der vi ble enige om et rammeverk, sa EU-president Charles Michel på en pressekonferanse etter møtet.
Balanse
Nå skal kommisjonen jobbe videre med utformingen av fondet og hvordan det skal kobles til EUs kommende langtidsbudsjett for årene 2021–27.
– Vi må finne den riktige balansen mellom tildelinger og lån og sørge for at vi beskytter unionens og det indre markedets integritet, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen på den samme pressekonferansen.
Uenighet om finansieringen av den økonomiske gjenreisingen har vært det vanskeligste spørsmålet den siste tiden. Flere land i sør vil utstede felles «koronaobligasjoner», mens landene i nord har satt foten ned for å ta opp felles gjeld på denne måten.
Budsjett
Von der Leyen mener en løsning må være klart forankret i EU-budsjettet.
– Det er et instrument alle kjenner til og har tillit til, og det er designet for utjevning og samling. Og det er ingen tvil om at det neste langtidsbudsjett vil være preget av de nye omstendighetene, sier hun.
Hun sa også veldig tydelig at en felles målrettet innsats er den eneste farbare veien videre.
– Vi ser at mange land allerede gjør veldig mye, men det er ulikt hvor mye landene har å stille opp med økonomisk. Hvis vi ikke gjør noe for å balansere dette, får vi ikke en symmetrisk gjenreisning, og forskjellene vil øke.
Sa ja til redningspakke
Von der Leyen sa det må mange verktøy til og understreket at kommisjonen skal undersøke behovene nøye, slik at fondet blir stort nok til å dekke spesielt utsatte sektorer og geografiske områder. Hun ville ikke komme med noen konkrete tall, men sa det vil være snakk om flere tusen milliarder
Investeringene skal først og fremst komme tidlig i sjuårsperioden og skal blant annet bidra til EUs mål om grønn og digital omstilling.
Det nye budsjettet begynner ikke å løpe før til årsskiftet, men målet er at den økonomiske hjelpen skal komme i gang mye tidligere enn det. EU-lederne ga torsdag sin tilslutning til en pakke satt sammen av eurogruppen. Den er verdt 540 milliarder euro og skal styrke helsevesenet og sikre arbeidstakere og bedrifter.
– Vi ber om at den pakken er virksom fra 1. juni, sa Michel etter videotoppmøtet.
Faren ikke over
Lederne i de 27 EU-landene ble også enige om et veikart for en koordinert og gradvis oppheving av de strenge smitteverntiltakene.
Michel åpnet med å takke helsepersonell i Europa for deres innsats, mens von der Leyen minnet om at faren langt fra er over.
– Mange steder har ikke nådd toppen ennå, og selv om pandemien ikke kjenner noen grenser, rammer den ulikt, minnet hun om.
(©NTB)
