En organisert maktelite på siden av vårt parlamentariske system

Stortinget har hevet seg over folket de skal representere, og Tangen-saken viser at Norge også har en organisert maktelite som føler seg hevet over alle, også Storting og regjering. Fotomontasje: @Roy Vestfjord

Erna Solberg snakker som vanlig kun om reglene. Men når man ikke husker hvorfor reglene ble til, da er de verdiløse. Regler kan alltids omgåes. Spørsmålet her er etikk og nepotisme.

Erna Solberg forsøker å parere kritikken ved bare å si at regjeringsadvokat Fredrik Sejersted er klart inhabil i ansettelsesprosessen. Men hvordan kan forøvrig regjeringsadvokaten være inhabil i alle saker som omhandler oljefondet? Nei, så lett kan ingen bløffe seg fri. Hva vi ser er deltagere fra «smøre-turen» som foss-ror for å redde seg selv. Eller de er stille som strutsen med hodet i sanden, i håp om å unnslippe fokus.

Viktigere, dersom deltagerne fremdeles ikke er pinlig berørte, da lurer de seg selv, da velger de ikke å forstå at de var invitert av Nikolai Tangen av en meget god grunn. Som enklest forklares gjennom Tangens opplagte motiv, nemlig å utvide sin kontaktflate og innflytelse i Norge generelt, samt med tanke på Norges oljefond og en sikkert kommende ny oljefond sjefs-ansettelse spesielt.

På engelsk heter det «There is no such thing as a free lunch” som i forretningssammenheng betyr at det knapt finnes noe som gratis påkostelse, uten at man forventer å få noe tilbake. Dersom disse «eminente» gjestene ikke kan lukte eller tenke så langt, må de enten være totalt naive, eller usedvanlig innbilske hva angår sin egen persons viktighet.

Alt utenomsnakk dreier seg nå om å fjerne oppmerksomheten fra det saken virkelig gjelder. Et eksempel på dette er at Tangen nå lover å offentliggjøre et regnskap på hva turen kostet ham. VG sier den må ha kostet ham 160.000 per gjest.

Det er imidlertid totalt uinteressant for oss andre og for Erna. Hun må nå vise seg som regjeringssjef, ved uttrykkelig å sette skapet på plass. Dette for å redde både sin egen, samt landets anseelse, både innenlands og internasjonalt. Hun er klart overordnet Norges Bank i renommé-henseende, og kan ikke distansere seg.

Å påpeke at regjeringsadvokaten er inhabil i saker som angår oljefondet, tyder på at hun dessverre ikke har forstått hvor alvorlig denne saken er. Denne saken viser nemlig grådighetens ukultur. Paradoksalt nok et tema turdeltakeren og filosofiprofessoren Henrik Syse har skrevet en hel bok om.

Det sies og skrives at hver deltager kan gjøre opp for seg ved å betale iallfall hotell- og restaurantregninger.

Tull. Norges FN-ambassadør Mona Juul mener at det korrupte FN skal eller kan betale for henne privat. Om bot skal gjøres, må først premissene for regelverket forståes. Nemlig at stillingene er dem tildelt av samfunnet i tillit. Tilliten fordrer redelighet, dvs disse menneskene skal ikke misbruke systemet til personlig fornøyelse eller fordel. Det er ellers en klar oppsigelsesgrunn. Deltakerne skal heller ikke la seg kjøpe, dvs gi kjøper (seminar-arrangør) fordeler eller fortrinn.

Men Tangen har forlengs både kjøpt og betalt. Moralen fikk sin pris, og tilliten fra samfunnet er borte.

Ingen deltaker har foreløpig stått opp og ærlig sagt de bedømte feil, at de angrer seg. Det ville kanskje være lite «lojalt» overfor velgjøreren Tangen? Og her snakker vi om statsråder, NUPI-sjefer, oljefonds-sjefer, en FN-ambassadør, regjeringsadvokaten og andre «viktig-folk» blant de ca 150 som deltok. Flere av disse må ha tatt seg fri i minst 4-5 dager, med full lønn og uten å erlegge korrekt reise-rapport.

Så skulle seminaret angivelig ikke omtales, det var jo «privat». Ikke rart, derfor, at historien først nå, flere måneder i etterkant, dukker opp i offentligheten. Men stor takk for det. Denne saken er en av vårt århundres hittil mest avslørende opplevelser.

Den viser en organisert maktelite på siden av vårt parlamentariske system. I realiteten befinner makten seg hos dem.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant