Det går hardt utover de rødgrønne i Sentios partimåling for april. Særlig sviende oppleves det trolig for MDG, som settes tilbake til å være et lite og ubetydelig parti. Selv om Støre og Arbeiderpartiet holder stillingen, krymper den rødgrønne blokken samlet sett. Forspranget til de borgerlige er mindre enn på lenge.
Korona-epidemien har ikke slått særlig gunstig ut for de rødgrønne partiene, ifølge en meningsmåling gjengitt i Nettavisen .
Riktignok klarer Arbeiderpartiet å holde på litt over 24 prosents oppslutning, hvilket i seg selv er alt annet enn imponerende. Man unngår i hvert fall videre fall nedover mot tjuetallet.
Rødt løfter seg en halv prosent til 3,2 prosent, og er godt plassert under sperregrensen, sammen med Venstre (3,3) og KrF (3,7).
Høyre er denne målingens store vinner, med en fremgang på oppsiktsvekkende 7,9 prosentpoeng, til 26,7 prosents oppslutning.
Ifølge Nettavisen er likevel statsminister Erna Solberg nokså avmålt over resultatet, og ser det hele i nær sammenheng med den spesielle korona-situasjonen:
« Det er hyggelig med gode tall. Men det viktigste nå er å slå ned smitten og sikre at vi har jobber å gå til etter pandemien», sier Solberg til Nettavisen.
Styrket posisjon for sittende regjering er et vanlig fenomen i krisetider, og Erna Solberg gjør nok klokt i å ikke juble altfor høyt over fremgangen.
Men samtidig ser hun at det rødgrønne forspranget har krympet så mye at det kan gi et visst håp om nok et gjenvalg høsten 2021. Den rødgrønne blokken, det vil si alle de røde og grønne partier under ett, har krympet betraktelig, Dette til tross for at FrP gjør en svak måling, med tilbakegang på ett prosentpoeng, fra 13 til nokså utilfredsstillende 12 prosent oppslutning.
Senterpartiet går på en solid smell, og ramler ned hele 3,5 prosent, fra 17,5 til 14. Dette fallet kan ses som en realitetstilpasning og naturlig korreksjon for et parti som kan sies å ha ligget «kunstig høyt» på meningsmålingene i en periode.
Tradisjonelt er SP litt flåsete beskrevet som «bøndenes fagbevegelse». Selv om det nok ikke helt er en dekkende karakteristikk av dagens utgave av partiet, sier det noe om hvor det kommer fra og hvilke begrensninger det uunngåelig gir. Den sterke forankringen i landbruk og distrikter vil antagelig gjøre det vrient å bli et «bredt folkeparti med nærmere 20 prosent oppslutning over tid.
Martin Stubban hos Sentio forklarer tilbakegangen for Senterpartiet slik:
«Senterpartiet har roet ned angrepene på regjeringen, og de har vist seg fra en mer ansvarlig side ved å bidra til samlende løsninger for landet. Mindre kritikk gir mindre oppmerksomhet. Dårlig for Senterpartiet på kort sikt, men det kan være bra for partiets image på lang sikt», sier Stubban.
Overfor Nettavisen forsikrer Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at han mener resultatet er bra.
«14 prosent er et solid tall for oss. Det er 3,7 prosentpoeng over det beste stortingsvalget vi har hatt», sier Vedum.
Han bekrefter dermed at også han innerst inne mener partiet med nåværende lagoppstilling og program har et «naturlig nivå» godt unna de svært høye tallene man tidvis har sett på målingene.
SV går også tilbake fra sin forrige notering på 7,1 prosent og havner på 6,5. Partiet har falt jevnt og trutt siden den svært sterke Sentio-målingen sist desember (8,3 prosent).
Denne målingen er vond lesning også for MDG. Partiets gode utvikling gjennom lengre tid på meningsmålingene får nå en kraftig knekk. Man går tilbake fra sterke 7,3 prosent i mars, til langt mer ordinære 4,9 i april. Kan det være et signal om at vinden er gått ut av den klima-agitasjonen partiet har surfet på de siste årene? Var MDG et kortvarig mote-blaff som nå er i ferd med å gå ut på dato?
Én svak måling er selvsagt et altfor tynt grunnlag til å avsi noen endelig dom i så måte.
Nå er riktignok det å trekke skråsikre konklusjoner på høyst tvilsomt grunnlag, nettopp MDGs store paradegren. Der i gården blir som kjent enhver kraftig vindkule, regnbyge eller varm sommerdag brukt som «ugjendrivelige bevis» på til dels absurde teorier om klima, dommedag og akutt behov for de mest drastiske tiltak.
Marius Stubban hos Sentioa mener ifølge Nettavisen at MDGs tilbakegang må ses i sammenheng med at det nå er mindre snakk om klima og miljø
MDGs nasjonale talsperson, Une Bastholm, er fornøyd til tross for velgerflukten.
«Dette er en solid måling som tyder på at mange er enige med oss i at vi må løse den økonomiske krisen som følger koronautbruddet gjennom en dugnad som også bremser klimakrisen», sier Bastholm til Nettavisen.
Hun legger til:
«Nå må vi sørge for at korona-krisetiltakene tar vare på de mest sårbare i samfunnet samtidig som de forebygger farlige klimaendringer, sier Bastholm.
Hva er det hun mener, egentlig? Det er sant å si ikke helt lett å forstå hvordan dette resonnementet henger sammen.
Med sin uttalelse demonstrerer hun den typen livsfjernt verdensbilde MDG bygger på, noe som trolig kan være med og forklare hvorfor færre velgere nå ønsker å identifisere seg med dette partiet.
Det er lov å håpe at det er starten på en trend.