Presumptivt mindreårige migranter fra leirer på greske øyer går den 18. april 2020 ombord i et fly i Athen som skal bringe dem til Tyskland. Foto: Costas Baltas / Reuters / Scanpix.

Den som har en hukommelse som måtte strekke seg halvannen måned tilbake i tid, husker kanskje at et utvalg som representerer den tyske regjeringskoalisjonen, i begynnelsen av april besluttet at Tyskland skulle ta imot opptil 1500 «spesielt sårbare barn og ungdommer», fortrinnsvis uledsagede jenter under 14 år, fra overfylte migrantleirer på de greske øyene, for deretter å forhandle med andre europeiske land om fordelingen av dem.

Hva er status i dag, og hvordan samsvarer den med ambisjonene?

At 47 personer, de fleste av dem over 16 år, er reist til Tyskland. Bare et lite mindretall på fire av dem er jenter. Luxembourg har tatt imot 12, og skjevhetene er de samme der.

Er så de angjeldende personene spesielt sårbare?

Neppe.

Lora Pappa er talskvinne for den greske NGO-en Metadrasi, som hjelper barn og unge i leirer på de greske øyene i Egeerhavet. Overfor det tyske nyhetsmagasinet Focus kritiserer hun utvalget av migrantbarna som skal sendes til andre europeiske land.

Det er nemlig FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som har foretatt dette utvalget etter en kompleks og tidkrevende prosess, basert på såvel sine egne som de europeiske landenes kriterier.

Prosessen omfatter blant annet identifikasjon, undersøkelser av eventuelle helseproblemer, utredning av hvert enkelt individuelt tilfelle, intervjuer, dokumentasjon av individuelle behov, rapporter, kontroller og evalueringer.

Hva er sannsynligheten for et rettferdig utfall av noe slikt?

Resultatet av prosessen er at de fleste som hittil er tatt ut av leirene, er afghanske gutter over 16 år. En representant for UNHCR sier at en 17 år gammel afghansk gutt med en luftveislidelse godt kan evalueres som mer sårbar enn en 13 år gammel syrisk jente som er sammen med broren sin.

Det er et rent hykleri, sier Lora Pappa: En 13-årig pike er åpenbart mer sårbar for eksempelvis seksuelt misbruk.

UNHCR vurderer også hvor godt de forskjellige mindreårige er sosialisert på stedet i Hellas. Et ungt menneske som allerede har skaffet seg kontakter på stedet og funnet seg til rette i det lokale miljøet, kan anses for å ha mindre behov for å flyttes vekk fra øyene.

Konsekvensen er altså at det sett fra et relokaliseringsperspektiv er en fordel å ha glidd dårlig inn i miljøet. De europeiske landene ender opp med de som dårligst har tilpasset seg tilværelsen i den greske fasen av sitt migrasjonseventyr.

Sjansene er store for å treffe på noen av dem i en rettssal i Nord-Europa – et hjørne av verden som fremstår som det mest toskete på planeten.

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!

Kjøp Peder Jensens bok her!