– Usedvanlig sviktende dømmekraft!

Professor i økonomisk kriminalitet ved BI, Petter Gottschalk har en imponerende liste av bøker om korrupsjon og hvitsnipps-kriminalitet bak seg. Hjemme i sin egen stue er han ikke i tvil om at Oljefondets påtroppende sjef, Nicolai Tangen og hans innflytelsesrike, norske venner har vært på «tidenes norske smøretur». Foto: BI

Professor Petter Gottschalk ved BI, med økonomisk kriminalitet som et av sine spesialfelt, nøler ikke med å karakterisere Nicolai Tangens tur og fest for norske samfunnstopper, som «tidenes smøretur». I et lengre intervju med Document lørdag, kommer han med en rekke interessante kommentarer om Tangen og om hans imponerende gjesteliste.

Få kan være bedre kvalifisert enn nettopp Petter Gottschalk til å uttale seg om denne turen. Hans spesialfelt ved BI er strategisk granskning og økonomisk kriminalitet. Han har skrevet en rekke bøker om temaet, og en av hans siste vitenskapelige artikler heter «Convenience in White-Collar Crime: A Case Study of Corruption Among Friends in Norway» (Bekvemmelighet i hvitsnipps-kriminalitet: En studie om korrupsjon mellom venner i Norge, red. oversettelse).

Gottschalk var ikke kjent med oppslagene i VG og Document da vi kontaktet ham lørdag ettermiddag, men vi oppdaterer ham.

Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. (VG)

Gottschalk kobler seg på sin data, og leser sakene på internett, samtidig som intervjuet pågår.

– Oi, det var nytt, for meg, oi…

Vi går igjennom navnene på gjestelisten, mens Gottschalk leser videre.

– Jeg har alltid undret meg over de som ønsker å fremstå som filantroper. Jeg finner det alltid mistenkelig. Det er ikke det at de nødvendigvis misbruker sine filantropiske handlinger til å skjule noe kriminelt, men motivasjonen interesserer meg. Ta saken om vannverksjefen som sponset lokale fotballag, eller ta Olav Thon. De ønsker å sikre sin status, sitt ettermæle…

Gottschalk ler og tillater seg en liten avsporing.

– Da jeg sa at Thon var ute etter å sikre sitt ettermæle, sa Thon til TV2 at Gottschalk ville nok ikke hatt noe imot stiftelsen, om han hadde kalt den for Petter Gottschalks stiftelse… He-he han tok meg der.

– Nei, dette har jo alle tegn på en klassisk smøretur.

– Hva vil du si om de som deltok på turen?

– Fredrik Sejersted kjenner jeg som en dyktig jusprofessor, hvordan han er som regjeringsadvokat vet jeg ikke. Sa du (Henrik) Syse? Hva sier han?

Jeg referer Syses uttalelser til VG.

– Vi ble gode venner. Da jeg jobbet med etikk i Oljefondet og han (Tangen, red.anm.) satte opp sine egne fond, fikk vi mer kontakt. Han visste at jeg hadde jobbet mye med etikk og samfunnsansvar og spurte om jeg kunne sitte i styret. Det synes jeg var veldig spennende å få lov til.

Syse sitter også i styret for Tangens stiftelse for veldedig arbeid.

– Snakket dere sammen da han søkte på jobben som sjef i Oljefondet? 

– Da han var i den prosessen, snakket vi litt sammen. I begynnelsen av mars ble jeg kontaktet av dem som hadde ansvar for ansettelsesprosessen, sier Syse, som ikke vet om han faktisk var oppført som referanse. (VG)

– Hmm…

– Hva synes du om at avtroppende Oljefond-sjef Yngve Slyngstad også var med på turen? Turen fant jo sted bare uker etter Slyngstad offentligjorde at han ville slutte i den jobben?

– Det var jo veldig tett i tid, da…

Gottschalk tar en liten tenkepause.

– Det er ikke utenkelig at Slyngstad allerede da hadde begynt å se seg om etter en etterfølger. Det er slett ikke usannsynlig, men det blir spekulasjoner. Da er det mer interessant å spekulere i Nicolai Tangens motiver for å arrangere denne turen…

– Værsågod…

– Det er åpenbart at denne finansmannen vil ha innflytelse. Han har lykkes som finansmann, han har blitt rik, har rike og mektige venner…

– Det blir litt som med Trump. Han hadde også lyktes som forretningsmann. Det eneste som kunne overgå det var å få enda mer innflytelse og makt over samfunnet. Da var presidentjobben den ultimate posisjon.

– Man kan tenke seg at Tangen hadde oppnådd det han ville. Nå ville han vise at han kunne nå enda lenger, han ville leke seg. «Nei, nå har jeg blitt rik. Hva annet kan jeg gjøre. Det ville jo være ‘gøy’ å vise hva mer jeg kan. Vise at jeg er mann som tar samfunnsansvar.» Da er jo Oljefondet en slik posisjon…

– Men, dette er min tolkning, altså.

– Hva vil du si om dømmekraften her?

– Den svikter jo totalt. Hvorfor ville han ha med alle disse på en slik tur? Og hvorfor lot de seg alle invitere?

– Dette er selvrealisering på høyt nivå, og her har de alle vist usedvanlig sviktende dømmekraft.

– Da gjenstår bare det viktigste spørsmålet: Hvilke konsekvenser bør dette få, og for hvem?