Statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) legger fram regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret i Oslo den 17. april 2020. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.

Regjeringen vil styrke Forsvaret med 16,5 milliarder kroner over de kommende åtte årene. Men forsvarssjefen ba om langt mer penger og folk.

– Jeg hadde en forventning om en raskere og større opptrapping på personellsiden. Forslaget skaper noen utfordringer og bekymringer vi må finne løsninger på, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til NTB.

I regjeringens langtidsplan økes antallet årsverk med 2.500 innen 2028, mens antallet vernepliktige økes med 3.700 fram til 2028. Det er flere tusen færre enn forsvarssjefen ba om, noe som tvinger fram harde prioriteringer og reduserte ambisjoner.

– Å velge noe ute vil nødvendigvis bidra til å svekke beredskapen hjemme, sier Bruun-Hanssen.

Hans andre hovedbekymring knyttet til planen er at anskaffelse av langtrekkende luftvern blir utsatt.

– Det gjør at vi får en periode med økt sårbarhet, særlig knyttet til våre luftbaser, hvor vi skal operere jagerfly fra, sier admiralen.

Trangere budsjetter
Planen legger opp til en budsjettøkning på to milliarder kroner i året over åtte år, med et realnivå som ligger 16,5 milliarder kroner høyere i 2028 enn i år.

Det betyr i realiteten at regjeringen de neste årene vil prioritere forsvar enda sterkere opp mot andre budsjettområder – selv om det økonomiske handlingsrommet blir trangere i årene som kommer, ifølge statsminister Erna Solberg (H).

Hun forklarer gapet mellom forsvarssjefens råd og regjeringens plan med at rådet strekker seg helt fram til 2040, og med økonomiske begrensninger.

– Det farligste for Forsvaret er en overambisiøs struktur som ikke blir finansiert, sier Solberg til NTB.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) avviser at han har overhørt forsvarssjefens råd:

– Vi legger fram en langtidsplan som er i balanse personellmessig, kapasitetsmessig og økonomisk, sier han til NTB.

Nye helikoptre og stridsvogner
Behovet for helikopterkapasitet i Hæren, spesielt i nord, har vært mye diskutert. Regjeringen lover at det fra 2024 skal anskaffes helikoptre til spesialstyrkene, men at disse også skal kunne benyttes av Hæren.

Regjeringen varsler at Brigade Nord skal styrkes til å bli en mekanisert brigade med fire bataljoner, med tyngdepunkt i indre Troms.

Sjøforsvaret må fram mot 2028 belage seg på at dagens materiell må gjøre nytten. Regjeringen foreslår å forlenge levetiden til de eldre ubåtene i Ula-klassen fram mot at nye ubåter kommer først på 2030-tallet.

De fire fregattene skal «driftsoppdateres», og både minerydderne og korvettene levetidsforlenges. Som kjent mistet Norge en fregatt da KNM Helge Ingstad havarerte i 2018, og det vil ikke bli kjøpt inn noen ny fregatt for å erstatte denne.

I stedet vil regjeringen gå i gang med en ny fartøystruktur for Sjøforsvaret, et arbeid som skal være sluttført fram mot 2024.

– Skandale
Langtidsplanen går nå til Stortinget, der regjeringen vil trenge støtte fra opposisjonen for å få den vedtatt.

– Det er en skandale at Hæren ikke får helikoptre, og stridsvogner må anskaffes nå, krever Sps Liv Signe Navarsete.

Det skal investeres i nye stridsvogner fra 2025.

Navarsete vil også øke bemanningen «langt mer og raskere» enn regjeringen legger opp til – og får støtte fra Aps Anniken Huitfeldt. Forsvaret risikerer å bli for lite til å ivareta behovet i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, frykter hun ifølge VG.

SV-leder Audun Lysbakken mener regjeringens pengeløfter delvis spises opp av innsparingskrav på totalt to milliarder kroner de neste fire årene.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!