Et forsøk på ta oppmerksomheten bort fra et manglende forsvar

Et ufrivillig godt symbol på Norges forsvarsevne: KNM «Helge Ingstad» ved havaristedet i Øygarden den 12. november 2018, etter at fartøyet uken i forveien hadde kollidert med et tankskip. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.

I forbindelse med at forslag til ny langtidsplan for Forsvaret legger frem denne fredagen, er forsvarsminister Frank Bakke-Jensen blitt intervjuet av NTB. Hovedpoenget som kjøres frem i intervjuet, er at nedgangen i bruttonasjonalprodukt (BNP) som koronakrisen uunngåelig vil medføre, gjør at NATO-målet om å bruke to prosent av BNP på forsvaret, kan nås nesten helt av seg selv.

– Dette er et godt eksempel på hvor vanskelige sånne prosentmål er, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til NTB.

– Du kan risikere at du nærmer deg 2 prosent, bare fordi BNP går ned, konstaterer forsvarsministeren.

Bakgrunnen for de større eller mindre bestrebelsene som europeerne gjør med sikte på å nå dette målet, er at skiftende amerikanske administrasjoner gjentatte ganger har formanet de europeiske NATO-landene til å ta større ansvar for sin egen sikkerhet, slik at byrdefordelingen i alliansen blir jevnere.

Det som er annerledes nå, er at USAs president Donald Trump har fremført dette kravet adskillig hardere enn sin forgjenger Barack Obama. Og en europeisk statssjef som Angela Merkel har tåkelagt sitt lands utilstrekkelighet ved å si at USA ikke er til å stole på.

Men disse helt vesentlige sidene ved saken berører ikke NTB overhodet. Det er som om europeernes forsvar var i sin skjønneste orden. I stedet minner man om at statsminister Erna Solberg en gang sa at «prosentmål er tull».

Det leseren anspores til å tenke selv, eller snarere programmeres, gitt alle andre drypp, er naturligvis at Trump er en tulling. The Donalds nærvær ligger tykt i luften i NTBs sak uten at han er nevnt.

Forsvarsministeren klarer bare delvis å verge seg mot dette propagandangrepet, for han er neppe altfor lysten på å motsi sjefen sin altfor hardt heller:

– Ja, hvis du i utgangspunktet sier deg fornøyd med å nå prosentmålet, uavhengig av om du bygger god forsvarsevne og investerer i de kapasitetene du trenger, så er det helt rett, sier han.

Poenget med prosentmålet var å få de allierte til å begynne å investere i forsvar igjen etter mange år med kutt, påpeker han.

– Til det har dette målet vært veldig godt egnet. Men å drive med prikkskyting etter et sånt mål, det er nesten håpløst.

Igjen er budskapet underforstått: USA generelt og Trump spesielt er håpløse. Som om de ikke ville være i stand til å formulere et nytt midlertidig siktemål for NATO i lys av den nye situasjonen. I mellomtiden investerer vi ikke i forsvar. Hva med å fortelle hvor håpløst det er? Er det ikke litt skamfullt for statsråden å administrere en så mangelfull etat?

Til slutt er også NATO-sjef Stoltenberg hanket inn:

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har for sin del påpekt at koronakrisen også kan få konsekvenser for budsjettene. Men det er for tidlig å si noe sikkert, og alt avhenger av hvor lenge viruskrisen varer, mener han.

– Samtidig har vi sett at investeringer i forsvarsevne ikke bare er viktig for å møte militære trusler, men også ekstremt til hjelp for å møte en helsekrise, sa Stoltenberg til pressen i Brussel denne uka.

Slik får vi servert at forsvarets eksistens delvis er rettferdiggjort ved sin funksjon som assistent for helsevesenet. Forsvaret er i det minste til nytte under den pågående epidemien. Stoltenberg får riktignok skutt inn at forsvar i seg selv ikke er helt bortkastet, men det ender med en halvhjertet, laber bris.

På denne måten blir det aller viktigste som er å si om Forsvaret i Norge, fullstendig utelatt: Vi har ikke noe forsvar. I en krisesituasjon er vi hjelpeløse uten USA og Storbritannia.

Hvis sykehusene var som Forsvaret, ville vi hverken hatt nok sykesenger, helsepersonell eller medisinsk utstyr, og hærskarer av mennesker ville ha dødd unødig. Hvis skolen var som forsvaret, ville nesten alle de unge ha vært dumme som brød. Fravær av forsvarsevne gir ikke slike resultater bare fordi vi har flaks og mektige venner som er smartere enn vi selv er. Dette er hva en reelt kritisk journalistikk ville ha hatt å si om Forsvaret.

Vår forsvarsevne symboliseres med smertefull klarhet av fregatten KNM «Helge Ingstad», som besetningen ombord klarte å havarere i en situasjon uten nevneverdige komplikasjoner i fredstid i eget farvann.

Men det er altfor flaut å gjøre denne erkjennelsen. I stedet gjøres et forsøk på å snakke seg bort fra ansvaret for et manglende forsvar.

Samtidig får man gitt et subtilt, indirekte stikk til Trump, den ubekvemme fyren som blottstiller vår egen manglende evne og ansvarsfølelse. Som en bonus kan vi trikse oss til å si: To prosentmålet er nådd! Ha ha, got you! Det var jo bare tull uansett. Kriteriet på suksess i våre dager er evnen til å lure eller bullshitte seg ut av en vanskelig situasjon, og la andre bære byrdene.

Det er i grunnen en kriminell mentalitet, men fenomenet er snarere et tegn på hvor infantil norsk offentlighet er blitt. Barna morer seg på de voksnes bekostning. Det blir ensomt å være voksen, men de voksne har ikke noe annet valg.