Bildet av den enslige mannen som konfronterer stridsvognene i Bejing 5. juni 1989 er blitt ikonisk. Tusener av studenter ble slaktet ned for å redde kommunistregimet. Deng Xiaoping gjorde som Mao før ham: viste at regimet beskyttet makten for enhver pris. Det samme har regimet gjort denne gang. Det er samme linje: Partikongressen i mars og nyttårsfeiringen var viktigere enn et virus. Sensurapparatet ble satt inn for å kvele informasjonen, for kommunistene kunne ikke tillate at informasjonen spredte seg. Vi registrerer med vantro at norske medier oppfører seg på samme måte. Vi trodde i vår naivitet at alle i Norge identifiserte seg med den lille mann. Men slik er det ikke lenger. Mediene og eliten er blitt som stridsvognene, ikke som den forsvarsløse mannen. Det er en sjokkerende erkjennelse. Foto: Arthur Tsang / Reuters / Scanpix.

Associated Press-storyen om hvordan Kina undertrykket nyheten om covid-19-viruset gikk ut som et nyhetsvarsel onsdag kveld. Den vakte oppsikt og ble gjengitt internasjonalt av andre medier.

Men ikke av NTB.

Det skyldtes ingen glipp. Dette var det som kalles «a major story» av verdens største nyhetsbyrå.

NTBs taushet kan bare skyldes et bevisst valg: Byrået som betjener norske medier, ønsker ikke fokus på kommunistregimets undertrykking av pandemien.

Document sendte ut en lang versjon 15. april:

Kina lot nyttårsfeiringen gå sin gang og med den epidemien

Associated Press har fått tak i dokumenter som viser at kommunistpartiet var klar over at de sto overfor en pandemi. Likevel lot de nyttårsfeiringen gå sin gang.

Taushet

På mange måter minner NTB og norske mediers behandling av saken om kommunistregimets håndtering: «Vi snakker ikke om det».

Avstanden mellom norske mediers og internasjonale mediers dekning av Kinas kriminelle oppførsel er så stor at det blir vanskelig å forklare hvorfor man tiet om den viktigste storyen: hvordan covid-19 kunne bli opphav til en pandemi.

Man satser heller på WHO, som er medskyldig i tildekkingen. Slik blir mediene en del av storyen. Dét må mediene aldri bli. Det er innlysende, for i så fall er de delaktige i et cover up.

Kina villedet verden

Men det er den veien myndigheter og medier følger. Da Trump signaliserte at USA trekker støtten til WHO, valgte helsedirektør Bjørn Guldvog WHO. Guldvog fikk spørsmål om hvor norske helsemyndigheter sto, og han svarte at WHO ga helt livsnødvendige anvisninger for hvordan krisen skulle håndteres. «Alle kan gjøre feil, men det må vi se på i ettertid», sa Guldvog.

Han misset hovedpoenget: at det var WHOs politisering og solidaritet med Beijing som gjorde epidemien til en pandemi.

WHO er en del av problemet

WHO er ikke en del av løsningen, men av problemet.

NTB og norske medier blir også en del av problemet når de velger å tie om kommunistregimets forbryterske tildekking. Det er en taushet som ikke kommer til å stå seg, og den viser at det er noe fundamentalt galt med norske medier.

AP-storyen onsdag kveld var et must for enhver seriøs redaksjon, men ikke for NTB.

NTB blir aktør

Her er langversjonen av NTBs kronologi over epidemien. Punktene som er valgt, virker tilfeldige. Det står ingenting om at Kina la lokk på informasjonen og hengte ut åtte leger som forsøkte å slå alarm. De detaljerte opplysningene som har kartlagt den politiske håndteringen av epidemien, er ikke tatt med.

Mediene har heller ikke gått inn på hvordan myndighetene fikk kontroll, og tiet om metodene som ble brukt. Det nevnes ikke at tallene over smittede og døde ikke er pålitelige. Det snakkes nå om flere millioner smittede. Derimot har NRK hver eneste dag hyllet Kina for å ha fått bukt med epidemien, mens dødstallene i Vesten understrekes igjen og igjen. Dette er ikke tilfeldig når ubalansen er systematisk, omfattende og varig.

Tidslinje over de viktigste hendelsene i utviklingen av koronaviruset globalt og i Norge:

* November 2019: Det første tilfellet av sykdommen kjent som covid-19 kan trolig spores tilbake til 17. november 2019, ifølge offentlige kinesiske dokumenter som avisen South China Morning Post har fått tilgang til.

* Desember 2019: Det nye koronaviruset blir identifisert i byen Wuhan i Kina. Smitten sprer seg raskt.

* 31. desember: Kinesiske myndigheter varsler Verdens helseorganisasjon (WHO).

* 9. januar: Det første bekreftede dødsfallet av viruset.

* 13. januar: Det første tilfellet utenfor Kina påvist i Thailand.

* 21.–25. januar: De første smittetilfellene blir påvist i USA, Europa (Frankrike) og Australia.

* 23. januar: Wuhan og flere andre byer i Hubei-provinsen i Kina blir satt i karantene. Ingen får reise inn eller ut.

* 31. januar: Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærer utbruddet for en global folkehelsekrise.

* 11. februar: WHO døper den nye koronasykdommen «covid-19». Selve virusets navn er SARS-CoV-2.

* 14. februar: Første koronatilfelle påvist i Afrika (Egypt).

* 19. februar: Koronautbruddet har ført til en nedgang på 25 prosent i Kinas CO2-utslipp.