KrFs parlamentariske nestleder Geir Jørgen Bekkevold ønsker å hente noen få enslige mindreårige fra leirene i Hellas. Slik symbolpolitikk vil ha tilnærmet null effekt på migrantkrisen Hellas står i. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Midt i koronakrisen driver ledende KrF- og Venstre-politikere symbolpolitikk. De krever at Norge henter enslige mindreårige fra flyktningleirene i Hellas – stikk i strid med regjeringens avgjørelse.
– Flere land har varslet at de vil være med og ta ansvar, og da kan ikke Norge lenger sitte på gjerdet og vente. Vi bør varsle at vi tar vår del av ansvaret. Med det engasjementet som er på KrFs grasrot, er dette en diskusjon vi bare er nødt til å ta nå, sier KrFs parlamentariske nestleder Geir Jørgen Bekkevold.
Det ustoppelige behovet for profilere egen godhet lar seg ikke stagge, ikke en gang i en tid der alle nasjonale systemer er belastet, og Norge har bidratt på det humanitære med økonomi, personell og kompetanse for hjelpe Hellas å håndtere asylsøkersituasjonen. Mye er aldri nok:
– Vi gir oss ikke før vi har fått gjennomslag for at noen barn skal hentes hit, sier Hans Fredrik Grøvan, parlamentarisk leder i KrF til Aftenposten.
Forslaget vil i praksis ha tilnærmet null effekt på den ekstreme migrantsituasjonen i Hellas. Landet oversvømmes av migranter. Som regjeringen skriver på sine nettsider:
De utfordringene vi ser i Hellas kan ikke løses av Hellas alene eller ved overføring av et mindre antall barn til Norge. Det finnes ingen engangsløsning på et kontinuerlig migrasjonspress. Her må det arbeides systematisk og langsiktig, slik regjeringen legger opp til.
Det er bred politisk enighet om å hjelpe barna i Moria, og Norge har bidratt massivt til leiren. Hvilke barn det nå er ønske om å hente, hvilke krav som eventuelt vil stilles til familiegjenforeninger når de ankommer, hvilken alder de har og hvorfor det skal være best for dem å fraktes nettopp til Norge, sier verken KrF eller Venstre-politikerne noe om.
Hans Fredrik Grøvan sier at KrF ønsker å gjøre to ting: bedre forholdene for folk i leirene og hente barn til Norge.
– Vi mener det ligger et ansvar på et land som vårt, til å bidra til å gjøre situasjonen bedre for folk som oppholder seg i Moria. Ett av tiltakene er å gi barna enn annen og bedre fremtid. Det vil også bedre forholdene for de gjenværende i leiren, sier Grøvan.
– KrF kommer til å presse på for at Norge gjennomfører det så fort som mulig, sier han til Aftenposten.
Det essensielle i politikken ser ikke ut til å være å verken å avlaste Hellas eller kartlegge barna og deres behov, men å hente ut noen få for enhver pris, og på den måten framstå handlekraftige og moralske:
«Vi vil oppfordre norske myndigheter til å følge opp det tyske initiativet og hente ut vår andel av en slik europeisk innsats», heter det i oppropet som blant andre tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, utenriksminister Knut Vollebæk og justisminister Odd Einar Dørum har signert.
Før påske uttalte statsminister Erna Solberg (H) at det ikke er aktuelt å hente noen ut av leiren, men at Norge har gitt penger blant annet til å flytte enslige mindreårige til egne mottak på fastlandet. Heller ikke dette synes som en god nok løsning for KrF.
– Vi har mulighet til å ta imot 20–30 barn. Det er helt realistisk. Hvis man er bekymret for hvordan vi skal plukke ut disse barna, kan vi få god hjelp av FNs høykommissær for flyktninger og organisasjonene som jobber der, sier Geir Jørgen Bekkevold til Aftenposten.
Les også: Hellas ruster seg i frykt for ny migrasjonsbølge fra Tyrkia.