Regjeringen foreslo en fullmaktslov for raskt å kunne endre lover og bestemmelser for å håndtere følgene av koronakrisen. Den ble kraftig omskrevet og innsnevret av Stortinget og trådte i kraft 27. mars.
Stortinget bestemte at den bare skal gjelde i én måned, men regjeringen har foreslått å forlenge den, slik at den gjelder helt til 27. mai. Høringsfristen gikk ut onsdag før påske, og svarene tyder på at det ikke er noen kraftig motstand mot å gi fullmaktsloven lengre levetid.
– Advokatforeningen har ikke – isolert sett – noen innvendinger til at loven forlenges for ytterligere en måned, skriver foreningen i sitt svar, men tilføyer at flere av forskriftsendringene regjeringen har foreslått, er for vide og ikke strengt tatt nødvendige for å håndtere koronakrisen.
Ledende jurister var svært kritisk til regjeringens opprinnelige lovforslag og kom med en rekke innspill som ble bakt inn i loven som Stortinget til slutt vedtok, blant annet at den måtte inneholde en avgrenset liste over lover som regjeringen fikk lov til å sette til side.
Flere av høringsinstansene ber nå om at denne lista utvides. Fylkesmennene i Rogaland og i Vestfold og Telemark ønsker mulighet til å sette til side offentlighetsloven.
– Fylkesmannen i Rogaland mottar mange og svært omfattende krav til innsyn, særlig fra mediene, i dokumenter som for eksempel møtereferater, rapporter, eposter og lignende tilknyttet vårt arbeid med koronasituasjonen. På grunn av ressurssituasjonen, som igjen er direkte knyttet til situasjonen med covid-19, er det vanskelig for Fylkesmannen å prioritere disse sakene. Vår erfaring er at også kommunene opplever en lignende situasjon, skriver fylkesmann Lone Merethe Solheim.
Fylkesmannen i Vestfold og Telemark slutter seg til hennes vurderinger.
Kommunenes organisasjon KS vil ha kommuneloven ut av lista, men vil gjerne ha eiendomsskatteloven inn. De vil at kommunene skal kunne gi skattelettelser til utsatte grupper og næringsdrivende som er rammet av koronakrisen.
Flere høringsinstanser foreslår å ta inn friskolene og vergemålsordningen i koronaloven.
LO ser behovet for en viss forlengelse av loven, men understreker at den får leve så kort som mulig. Organisasjonen er også kritisk til at høringsfristen for foreslåtte tiltak i flere tilfeller er unødvendig kort.
Også hovedorganisasjonen Unio, som blant annet organiserer lærere, sykepleiere og politifolk, sier seg «betinget positiv» til en midlertidig forlengelse.
Domstolsadministrasjonen slår fast at domstolene har «ubetinget behov» for de midlertidige tiltakene som er innført med hjemmel i loven.
Flere titalls midlertidige forskrifter er alt innført med hjemmel i loven, mens noen få er stanset av de folkevalgte. Ifølge loven kan et mindretall på bare en tredel av stortingsrepresentantene sette ned foten for regjeringens forslag.
Et samlet Storting stilte seg bak loven da den ble vedtatt, men før påske meldte Senterpartiets Marit Arnstad at de ikke ønsker en forlengelse, og vil flytte den lovgivende makten tilbake til Stortinget.
Verken Ap eller SV har så langt gitt noe klart svar på om de går inn for å forlenge loven, men åpnet for å vrake den, ifølge Nationen. Frp har ikke gått ut med sitt syn.
Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!
