Hanne Tolg 
Rundt om i Europa sitter mennesker i karantene i knøttsmå leiligheter i byene. Det er blitt varmere i været og nå merkes det at man bor på få kvadratmetere uten balkong. Alt som var fint med å bo midt i byen er blitt en plage under coronakarantenen. Restauranter, barer, teater og kino er stengt. Alle de sosiale møteplassene er blitt mulige smittefester. I tillegg er sykehusene fulle og butikkene er enten tomme eller har lange køer. Hva om dette skjer igjen?
I mange år har de etniske europeerne flyttet ut av storbyene i takt med at innvandrerne har flyttet inn. Befolkningsendringen er så stor at britene forlengst er i mindretall i London. Men alle har ikke flyttet ut enda. Selv om de ofte har vært inne på tanken. Karantenen vil gi mange den ekstra dytten til å flytte ut til småbyer og tettsteder. Boligprisene er høye i byene, det er kun de rike og de boligstøttede som har råd til å bo der. Men man får svært mye mer for kronene hvis man flytter ut av pressområdene. En bitteliten leilighet kan konverteres til et stort hus med hage. Mange har også oppdaget at hjemmekontor fungerer utmerket og at det kanskje ikke er så viktig å bo nær jobben.
I Paris er det nå flere som har bestemt seg for å flytte ut av byen, melder Le Parisien.
«To personer innesperret i en 40m2, uten balkong i de parisiske forstedene, det får en til å tenke seg om. Vi ser stadig på praktfulle hus, til samme pris som leilighetene her, som ligger utenfor Ile-de-France, «sier Estelle (26), som bor i Cergy i Paris sammen med sin partner.
Nyskilte Stéphane (34) sier at krisen har utløst et gammelt ønske. «Siden starten på karantenen lurer jeg på hva jeg gjør her. Det er en ping pong i hodet mitt.» Paris er ikke lenger like attraktivt, mener han.
Sylvie er frilansjournalist og sier at epidemien har fått henne til å innse at hun egentlig ikke tjener nok til å bo i Paris-regionen. «Jeg tjener ikke nok for å bo i Paris-regionen, og denne epidemien gjør meg oppmerksom på det,» sa hun. Hun og mannen vil kjøpe en stor bolig på landet sammen med et vennepar.
Jean-Didier Urbain, sosiolog og forfatter av Paradis Vert hadde allerede planlagt å forlate Toulouse for en liten landsby i Tarn. Nå fremskyndes planene. «Vår nåværende innesperring i en loftsleilighet uten balkong eller hage kan selvfølgelig ikke i sammenliknes med situasjonen for de som er fem eller seks på 30 kvadrat. Men vennene våre, som allerede har bosatt seg på landet og forteller oss om hvordan de tar vare på den lille hagen sin og hvordan de kan ta lange turer i skogen uten å treffe en eneste sjel, minner oss om at vi kan strebe etter noe bedre.»
Vi kan allerede se konturene av kritiske tilbakemeldinger om bypolitikk. Fortetningen av hus og høyblokker som ingen vil ha, men som tvinges på oss.
Behovet for frihet og nærhet til naturen er grunnleggende hos mennesket. Det er derfor så mange med hytter er så sinte. Oslo er ikke dimensjonert for at alle er hjemme i byen hele tiden. Det er ikke normalen. Alt av systemer overbelastes.
Kan hende vil også mange nordmenn i leiligheter velge annerledes etter dette. En liten hageflekk gir sjelefred. Å ha frukttrær og dyrke egne grønnsaker vil kanskje komme på moten igjen? Kanskje vi kunne vært så heldige at alle hipsterne begynner å hogge den veden som skjegget deres strengt tatt krever? Et «grønt liv» kunne faktisk bli virkelighet ved å flytte fra Grünerløkka. Dere kan sykle langs landeveier med lite trafikk! Kjære alle i MDG: Benytt sjansen nå og bli ærlige forbilder for egne barn. Flytt.
