Barn og ungdommer blir brukt i et kynisk økonomisk spill. På tide at norske myndigheter setter foten ned. Her et bilde av unge afghanere i Stockholm i 2017. Stillbilde: Roger Sahlstrøm.

En afghansk 16-åring på mottak i Norge sier: – Jeg vil hjem til Afghanistan. Jeg tenkte at hvis jeg kom meg til Norge ville alt bli fint. Men det motsatte har skjedd.

Statsminister Erna Solberg ble mandag overrakt 44.500 underskrifter fra dem som vil hente «barn og sårbare» fra greske flyktningleirer. Bør man ikke stille et par spørsmål? Er det egentlig et gode for disse barna å bli sendt alene til Nord-Europa?

Aksjonistene som leverte statsministeren disse underskriftene, jobber for å evakuere 1600 barn og «sårbare» fra Moria-leiren på den greske øya Lesvos. Dette skal skje i samarbeid med sju andre land, med utgangspunkt i et tysk forslag.

Tyskland vil fra neste uke starte hentingen av mellom 350 og 500 barn, angivelig under 14 år. De skal sitte 14 dager i karantene, før de blir spredt rundt i Tyskland, melder NTB.

Over 20 frivillige organisasjoner står bak. Blant annet Leger uten grenser, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Amnesty, Røde Kors. Begrunnelsen for å hente ut det de kaller barn og sårbare er at det oppholder seg om lag 20.000 personer seg, og nå frykter mange for konsekvensene dersom koronaviruset også bryter ut i leiren, skriver NTB.

Det er grunn til å stille noen spørsmål.

1. Skal foreldre som drar med seg små barn på en farefull ferd, premieres? Ja, det er virkelig synd i disse barna som blir dradd avgårde med foreldrene, ofte gjennom flere land, for å bo i overfylte leire. De aller fleste av dem har måttet forlate sin egen lille seng og hjemmet de kjenner, for å ende opp i utrygghet i en overfylt teltleir langt hjemmefra.

Vi husker det hjerteskjærende bildet av døde Alan Kurdi (3) som hele sitt vesle liv hadde levd i Tyrkia, før faren betalte menneskesmuglere som senere ble straffet for guttens død. Canada skulle være endemål for en lang og risikofylt reise. Den lille Alan ble funnet død på en strand i Tyrkia, etter at båten havarerte. Grusomt. Moren og broren døde også. Bare faren overlevde.

Ved å «premiere noen utvalgte» ved å hente ut »sårbare» fra Lesvos, vil myndigheter og hjelpeorganisasjoner fortsette å oppmuntre uansvarlige voksne til å ta små uskyldige barn med på farefulle ferder.

Regjeringen bør være informert nok nå og ansvarlig nok til å skjønne at de ved å lene seg på uttrykk som å hente «barn og sårbare» åpner opp for å fortsette å bruke små barn som brikker i et kynisk spill. 

Videoer har vært publisert, der vi med selvsyn kan se voksne som holder små barn over røyken fra et opptent bål på grensen til Hellas. Barnet skulle få røyk i øynene og dermed gråte foran kamera, for at de voksne kunne utnytte det «som billett til Europa».

Det finnes tragisk nok mange måter en kan misbruke barn på for å få dem til å framstå som de «mest sårbare». Vi må slutte å være med på dette spillet.

Norske politikere må si nei til et system der kynisk bruk av barn, honoreres som «lottovinnere». 

Politikere og organisasjoner som midt i koronakrise velger å bruke tid på å sette ut barnesko og å samle over 40.000 underskrifter, kan heller hjelpe barna på Lesvos til å komme tilbake til hjemmet sitt.

For noen er det kanskje også mulig å pakke sammen fra teltleiren og dra hjem den veien de kom.

På tide å gjennomskue merkelappen «hente de mest sårbare». Det oppfordrer til å skade barn. De fleste barn og unge ønsker å bo i nærheten av familien sin. Vennene sine. Oppvekstmiljøet sitt. Kulturen sin. Det er ikke lykken for alle å reise gjennom 16 land for å ende opp langt hjemmefra i Nord-Europa.

NGO-er, globalister og menneskesmuglere spiller dessverre på samme lag. Noen har egeninteresse i å flytte mest mulig mennesker rundt på kloden.

Det ligger en kynisk markedstankegang bak dette for en del av aktørene. De profiterer på naivitet fra enkelte grupperinger. Media opptrer som aksjonister for disse gruppene. Hvem faller vel ikke for «hjelp til sårbare barn». Mens det reelt sett kan være det motsatte.

2. Når man nå ønsker å hente barn og sårbare fra leiren i Moira, må man også spørre om hvor store barn vi snakker om? Det vil ikke være gunstig å ta små barn fra foreldrene. For det andre er det heller ikke positivt å prioritere tenåringer som er sendt alene til Europa for å være «skaffedyr». Det er misbruk av sårbare ungdommer.

Et lovverk bør på plass hvor det å sende barnet eller tenåringen sin alene over halve jordkloden er straffbart. Norske politikere bør snarest gå inn for å skrote ordningene, som har ført til mye elendighet for ungdommer som blir sendt alene.

Ali (16) har flyktet alene fra Afghanistan. Nå vil han hjem igjen. Et liv i Norge alene er ikke noe liv, sier han i et intervju med Budstikka.

Her er et lite utdrag fra intervjuet med ham:

– Men hvis du reiser tilbake nå, vil du komme tilbake hit? (til Norge red.anm.)

– Nei. Aldri. Man blir bare skuffet. Noen blir så skuffet at de tar sitt eget liv. Jeg var veldig skuffet da jeg tok avgjørelsen om å dra tilbake hvis det tar for lang tid her. Jeg tenkte først at bare jeg kom meg til Norge ville alt bli bra, alt ville bli fint.

Han trekker pusten nesten uhørlig, sakte. Leter etter ordene.

– Nå har det motsatte skjedd.

Det sitter mange slike ulykkelige unge menn på norske mottak. Naturlig nok. Uten sine nærmeste. Sendt avgårde til et fremmed land. Hvor hverken kultur, språk, familie eller venner er tilstede. I tillegg med et stort forventningspress om å «skaffe penger» til de hjemme, fra dette rike oljelandet.

Å komme tomhendt hjem, eller ikke leve opp til familiens forventninger kan være det verste. Det kan også føre til en kamp mellom disse ungdommene som kommer alene.

Vi så det mest alvorlige utslaget da en ung afghaner drepte to andre unge afghanske asylsøkere i Trondheim. Også av de som jobbet i hjelpetjenesten har det blitt advart om at flere unge asylsøkere er potensielt farlige og «tikkende bomber». Det ble funnet store pengebeløp på både offer og gjerningsmann på åstedet, ruller med 500-lapper.

Å komme til Norge ble ikke annet enn en ufattelig tragedie for de to drepte afghanske ungdommene.

Man skader altså barn og tenåringer ved å sende dem som «skaffedyr» over halve verden. Det er heller ingen gunstig løsning for unge jenter og gutter i mottakerlandet hvis det kommer mange unge menn, uten tilhørighet og med et diametralt annet kvinnesyn. Stikkord: voldtektsstatistikk.

3. Hvor kommer de fra de som nå frivillig har reist til en overfylt flyktningleir på Lesvos? Vi har tidligere sett tall på at svært få som prøvde å passere den greske grensen, kom fra krig i Syria. Derimot er det unge menn fra nordafrikanske land, som Marokko. Afghanere og pakistanere er også godt representert. Noen har tatt med seg familien på en risikofylt ferd, i håp om å komme inn til Europa. Det betyr ikke at de har reist fra krig. Det kan bety at de er velferdsimmigranter. Noen har allerede levd flere år i Tyrkia.

Er det virkelig toppen på lykke å komme til Norge? Slik hjelpeorganisasjonene med media på slep liker å gi inntrykk av. Er det flere unge menn fra Afghanistan vi skal hente fra Lesvos også? Slik vi har gjort i årevis. Eller fra Irak, Marokko, Pakistan.

Før helgen uttalte statsminister Erna Solberg (H) at det på det nåværende tidspunkt ikke er aktuelt å hente noen ut av leieren, men at Norge har gitt penger blant annet til å flytte enslige mindreårige til egne mottak på fastlandet.

Aksjonen som ønsker å hente ut barn fra Lesvos, krever at Norge slutter seg til det tyske forslaget, som støttes av sju andre land, blant annet Frankrike og Finland, om å evakuere de 1.600, skriver NTB.

Som vi ser i tilfellet «Ali» (16) intervjuet av Budstikka: Ikke sikkert det er noe gunstig å bli sittende i mottak hverken på fastlandet i Hellas eller noen andre steder. På tide at norske politikere heller jobber for at barn og unge kan være i sin egen familie, i sitt eget hjem hvor de føler tilhørighet og derfra bidra til en best mulig framtid for seg og sine.

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her. Nå satt ned fra 299 til 210 kroner!