Det blir stadig mer åpenbart hvor kynisk og usolidarisk Kina opptrer mot andre land. Etter først å ha servert verden den dødelige epidemien, pøser landet ut «verneutstyr» som i stor grad er rent søppel. Kinas globale omdømme kan gå mot nye bunnivåer, og regimet kan komme til å sitte mindre trygt i sine dype lenestoler.
Omstendighetene omkring Kinas håndtering av korona-utbruddet kommer i økende grad frem. Det blir mer og mer tydelig at landet unnlot å iverksette de mest selvsagte tiltak for å forhindre spredning til andre land. Man var mest opptatt av å prøve å dekke over eget ansvar for det hele, og skjule landets mangel på beredskap. Mangelen på åpenhet fra Kina kan ha kostet verden ufattelig dyrt.
Dette er flere ganger omtalt i Document, blant annet i denne saken om WHOs uverdige, ja, ynkelige logring for Kina:
«… den 21. januar melder NTB at WHO innkaller til krisemøte. Kinesiske myndigheter bekrefter omsider, lenge etter at de selv visste det, at viruset kan smitte mellom mennesker. Det mistenkte nok Kinas naboer med én gang.»
Det synes temmelig åpenbart at kombinasjonen av et kynisk kinesisk regime og et grunnleggende handlingslammet WHO bidro til at pandemien så raskt ble en uhyrlig realitet. Det hele kunne både vært betydelig forsinket, og trolig mer eller mindre unngått, med en mer ansvarlig opptreden fra disse to sentrale aktørene. Deres ansvar er massivt og vil neppe glemmes med det første.
Men Kina er så visst ikke ferdig med å blamere seg i denne forbindelse. De presterer å gå enda lenger i det som fremstår som de reneste overgrep mot resten av verdenssamfunnet.
Aftenposten melder om at flere lands helsevesen har mottatt verneutstyr fra nettopp Kina, og at dette utstyret viser seg å være ubrukelig. Ja, det omtales som direkte farlig å benytte.
«Svenske sykehus må sende tilbake et stort antall ansiktsmasker som ikke holder mål», skriver avisen.
Det refereres til svenske Aftonbladet:
«Det er rene forfalskninger og piratkopier», sier en kilde til Aftonbladet.
Avisen forteller ikke hvor mange ansiktsmasker som må returneres, men skriver at det er «et kjempeparti» med beskyttelsesutstyr.
Som mange andre europeiske land møtte Sverige koronapandemien med stor mangel på verneutstyr for helsepersonell. Først i månedsskiftet fra mars til april begynte det å komme flylass fra Kina.»
Svenske helsemyndigheter advarer nå sterkt mot at importen fra Kina benyttes, til tross for at landets helsepersonell har et akutt behov for nettopp verneutstyr:
«Onsdag kveld sendte Socialstyrelsen ut en advarsel om at helseregionene kan ha fått masker som ikke holder det de lover.
Socialstyrelsen ber helseregionene om å kvalitetssikre utstyret, og ikke bare stole på at det har stempler som tyder på at det er godkjent.»
Aftenposten kan fortelle at dette ikke er det eneste eksempelet:
«For to uker siden skrev Aftenposten at også norske sykehus har fått dårlige ansiktsmasker. Ved Akuttklinikken i Oslo fikk ansatte en e-post om at maskene ikke hadde samme kvalitet som tidligere. Maskene fra Kina er de vi har. Vi må tilpasse maskene til ansiktene våre så godt vi kan», het det i det interne notatet.
Avisen beretter at Nederland måtte sende tilbake 600.000 ansiktsmasker som ikke holdt mål, mens myndighetene i canadiske Toronto måtte tilbakekalle ansiktsmasker verdt 1,3 millioner kroner.
«Avisen Globalnews skriver at maskene ble brukt på pleiehjem i Toronto. Mange av brukerne meldte at maskene gikk i stykker veldig raskt.»
Fra Kina, hvorfra viruset opprinnelig ble «levert» til verden, leveres det nå med andre ord lass på lass med «verneutstyr» som i stor grad er forfalskninger og piratkopier av søppel-standard. Helsepersonell kan bli syke og dø av å benytte det.
Lenge var stempelet «Made in China» for resten av verden ensbetydende med mangelfull kvalitet, forfalskninger og juks.
I de senere år har landet brukt store ressurser på å løfte sitt ry i så måte, ikke minst innen elektronikk, mobiltelefoni og andre innovasjonsdrevne sektorer.
Det er ingen tvil om at det er gjort fremskritt i dette arbeidet. Kinesiske merkevarer har vokst seg store i vestlige markeder, gamle oppfatninger om dårlig kinesisk standard har vært i endring. Det har vært viktig for Kinas økonomi og regimets status.
Men de nesten ufattelige avsløringene som nå kommer i kjølvannet av korona-krisen, kan sette Kinas troverdighet som leverandør og handelspartner kraftig tilbake. Den kan bli alvorlig skadeskutt.
«Made in China» kan igjen få folk til å tenke seg om to og tre ganger. Den «fremvoksende kinesiske økonomien» kan bli satt årtier tilbake. Hvem vil vel kjøpe noe man mistenker for å være piratkopier og juks – produsert i et land som sviktet verden så til de grader?
Noe slikt kan være svært dårlig nytt for et regime med ambisjoner om selv å sitte med makten til evig tid.
