Legen Li Wenliang var varsleren som forsøkte å slå alarm, men fikk politiet på besøk som sa han var en ryktespreder. Den politiske implikasjonen av dette har kanskje ikke gått opp for folk: Regimet stemplet et helsevarsel som «rykte». Stor tydeligere kan man ikke illustrere regimets forbryterske ansvar for pandemien.

Reuters har hatt et team i Wuhan som har forsøkt å kartlegge epidemiens utvikling. Selv om Reuters kjøper systemets forklaring er det likevel av interesse å notere datoene de opererer med for de ulike stadier.

‘Painful lesson’: how a military-style lockdown unfolded in Wuhan

Noe er åpenbart usannsynlig.

Tidfestingen av når første tilfelle ble kjent er bare angitt som desember. Fra andre kilder er det angitt som 17. november.

Wuhan health authorities reported the first case of what turned out to be the new coronavirus in December, and the first known death linked to the virus in early January.

Byråer som Reuters liker ikke å skrive ting i klartest, de velger å omgå problemer eller omskrive dem.

City officials insisted the situation was under control for the first two weeks of January, downplaying the possibility of human-to-human transmission as they focused on a seafood and wildlife market where the outbreak was believed to have started.

Det er høyst usannsynlig at myndighetene i en by på 11 milloner kan ha trodd den hadde situasjonen under kontroll medisinsk. Men politisk var det en annen sak. Kina valgte å behandle viruset politisk, ikke helsemessig, og der ligger årsaken til at det kunne bli en pandemi.

12. januar begynte luftveisavdelingen ved sykehusene å bli fylt. Likevel gjorde ikke lokale myndigheter anskrik.

But at least up to Jan. 16, Wuhan’s government said that no new cases of the disease had occurred for about two weeks, and the city continued as normal. Diners packed restaurants, shoppers flocked to commercial districts, and travellers headed to train stations and airports for their Lunar New Year holidays.

Disse to opplysningene er uforenlige: Lungeavdelinger er sprengt, og myndigheter som påstår at det ikke var noen nye tilfeller. Det var disse ukene som ble fatale og det er klart at lokale myndigheter må ta skylda for at Beijing skal gå fri.

Det mest interessante ved Reuters-storyen er historien om tre vitenskapelige team sendt fra Beijing, hvorav det tredje ankom 18. januar.

But that changed after Jan 18, when a team of scientists sent by the central government in Beijing arrived in Wuhan.

Leading the group was 83-year-old Zhong Nanshan, an epidemiologist credited with raising the alarm in China about the spread of another coronavirus, SARS, in 2003. Over two days, the team investigated the source and scale of Wuhan’s outbreak, inspecting the seafood and wildlife market and other sites.

Kina har vært opphav til flere virus-epidemier. De sliter med afrikansk svinepest som gjør at de må utrydde grisebesetningene. De vet hva smitte er.

Reuters anstiller en troskyldighet overfor offisielle kilder som svekker storyen: Hvis de hadde hatt folk på bakken fra 2. januar, har de vært informert hele tiden. Men 18. januar var den kanskje i ferd med å komme helt ut av kontroll?

As the scientists toured Wuhan, their mood darkened as the scale of the crisis became clear, said a source familiar with the trip.

A day before the scientists arrived, four new cases were confirmed in Wuhan, none of which had apparent links to the market.

That cast doubt over local authorities’ previous assertions that there was no substantial evidence of human-to-human transmission, which would have required them to impose drastic containment measures on the city.

Vi kan trygt slå fast at myndighetene visste at viruset spredtes mellom mennesker. Men dette var en politisk løgn for å la forretningene gå sin gang. Wuhan er en viktig by også internasjonalt.

De første vitenskapelige besøkene startet 2. januar og et nytt kom 8. januar. At Beijing reagerte så raskt tyder på at de forsto alvoret. Men så går det ti dager til tredje besøk. Besøkene antyder at Beijing visste, men ikke foretok seg noe. Hvorfor ikke?

The scientists’ visit was the third by an expert group since the end of December as suspicion in Beijing grew that the virus was transmissible and local officials had concealed the challenges they faced containing the disease, according to an academic on the Jan 18 trip and a scientist who visited on Jan 2. Another trip took place on Jan 8.

During the Jan 18 visit, the team made several discoveries that had been previously undisclosed to the public by local officials.

Over a dozen healthcare workers had been infected, efforts to track close contacts with other confirmed cases had dwindled, and hospitals had not conducted a single test before Jan. 16, Zhong and other experts on the team announced a few days after their trip to Wuhan.

Hvis Beijing var involvert med egne eksperter helt fra 2. januar har de visst at helsepersonale ble smittet. At ingen var blitt test før 16. januar høres også ut som eventyr.

Den 19. vender ekspertgruppen tilbake til Beijing og foreslår at byen settes i karantene. Provinslederen sier til Reuters at det var først nå han forsto alvoret. Oversatt betyr det at han først nå forsto at de måtte gjøre noe. Helt opp til Beijing intervenerte var det ingen som turde. Ting fungerer ikke som i et demokrati i et diktatur. Å ta ansvar betyr å løpe en stor risiko.

Ye Qing, deputy chief of the statistics bureau in Hubei province, where Wuhan is located, said it was only when Zhong announced his findings that he began to realize the seriousness of this epidemic.

Wuhan officials, he said, reacted far too late. “If the government had sent out a notice, if they had asked everyone to wear masks, to do temperature checks, maybe a lot fewer people would have died.”

He added: “It’s a painful lesson with blood and tears.”

Byen ble satt under karantene 22. januar, men da var viruset spredt til 25 provinser.

Later tracing of virus patients showed that people confirmed to have the virus travelled from Wuhan to at least 25 provinces, municipalities and administrative regions across China before the lockdown plan went into action.

At borgermesteren i Wuhan beholdt jobben, sier en del om den kinesiske maktstrukturen.  Når en katastrofe er et faktum slår de på toppen nedover. Det må finnes en syndebukk, en som kan ofres. Normalt skulle det vært borgermesteren. Når det ikke skjedde sier det noe om at «makta» rår, og at han sørger for inntekter til de riktige menneskene.

Wuhan’s mayor, Zhou Xianwang, who kept his job, made a frank admission in an interview with state media a few days later that party-reporting mechanisms had stifled early action.

“Information should have been released more quickly,” he said. The process had been slowed by officials in Wuhan being “obliged to seek permission” before fully disclosing information to the public, he said.

Sannheten er nok at borgermesteren var fullt informert om utviklingen, men valgte å prioritere å holde byen gående. Det samme ville Beijing. Å sette en by på 11 millioner under karantene er dyrt.

Derfor ble leger som slo alarm pågrepet og advart mot å spre «rykter». Meldingene som kunne varslet verden om faren som truet, ble stemplet som rykter.

Regimet felte dermed en dom over seg selv.

At NRK velger regimet side og daglig hvitvasker Beijing, sier mye om det journalistiske forfallet i NRK og den ideologiske slagsiden.

Korrespondent Kjersti Strømmen vet ikke helt hvilket ben hun skal stå på. Hun kan ikke støte kommunistene for mye på mansjettene. Men sannelig om hun heller kan gjøre det med kollegene hjemme. Hun må derfor baute seg frem og nevne at det er et folkelig raseri over myndighetenes overkjøring av dem, særlig behandlingen av legen Li Wenliang. Men det stopper der. Hun nevner uten å fortrekke en mine at legen var en av heltene regimet hyllet da det feiret martyrene for epidemien 4. april. Slik oppfører et moderne diktatur seg. Det forsøker å ta brodden av raseriet ved å bruke et menneske de selv har bidratt til å ta livet av.

Det kan ikke Strømmen si. Hun kan ikke si hvor utspekulert regimet er. Men man undres på om det også er Marienlyst som gjør at hun må være forsiktig, og ikke bare Beijing.

Se intervjuet med vitenskapsjournalisten Laurie Garrett i australske 60 Minutes. Garrett er newyorker og hater Trump, men er ellers spot on.

Kjøp Klanen her!