Olje- og energiminister Tina Bru (H) har gitt klarsignal til utbyggingsplanen for havvindprosjektet Hywind Tampen i Nordsjøen. Det blir verdens største anlegg for flytende havvind. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
Glem koronaen og glem århundrer med fisk fra Tampen. Gjør som Tina Bru og regjeringen, gå baklengs inn i fremtiden og begynn å gamble du også. Som norsk skattebetaler ble du onsdag ufrivillig med på å subsidiere Equinors milliardsatsing på havvind-prosjektet Hywind-Tampen.
Selvsagt måtte godkjennelsen komme midt i koronaen, siste arbeidsdag før påske – for de som har arbeid – og dermed med minst mulig ubehagelig pressedekning.
Elleve flytende vindturbiner på 8 megawatt hver skal etter planen installeres på Tampen-feltet, i nærheten av Snorre- og Gullfaks-plattformene. Tina Bru (H) er ikke uventet jublende glad:
– Dette er et lite steg i det globale grønne skiftet – men det er et stort steg for norsk havvindsindustri og flytende havvind. Hywind Tampen kan bli starten på et nytt eventyr for norsk industri, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).
Prosjektet er en omlegging av kraftforsyningen på Snorre- og Gullfaksfeltene, der om lag en tredel av gasskraften på plattformene erstattes med fornybar vindkraft. Det skal installeres elleve flytende vindturbiner på 8 megawatt hver. Dette vil redusere CO2-utslippene fra feltene med om lag 200 000 tonn årlig. Det tilsvarer de årlige utslippene fra rundt 100.000 personbiler.
Vindturbinene vil ha en høyde på 190 meter fra havoverflaten til rotortupp. Diameteren på turbinrotoren vil være 167 meter. De flytende understellene skal lages av betong og vil bli forankret til havbunnen. Turbinene er høyere enn to jumbojeter satt ved siden av hverandre vingetipp til vingetipp.
– Hywind Tampen blir bygget ved bruk av vår stolte betongtradisjon og med norske aktører i sentrale roller. Det viser kunnskapen og teknologien som har blitt utviklet gjennom olje- og gassaktivitet her i landet. Prototypen på Hywind ble prøvd ut i havet utenfor Rogaland. Nå blir dette et prosjekt i industriell skala utenfor Vestlandet, fortsetter Bru. (Regjeringen.no)
Det er riktig at norsk industri, som Kværner, vil få oppdrag og dermed arbeid til flere av sine ansatte fra denne satsningen på vindkraft, verdens største.
– Signering av fem store kontrakter er en viktig milepæl i arbeidet med å realisere pionérprosjektet Hywind Tampen. Kontraktene er vunnet i internasjonal konkurranse og viser at olje- og gassindustrien også er konkurransedyktig innen fornybarprosjekter. De tildelte kontraktene vil gi betydelige ringvirkninger i Norge, sier Anders Opedal, konserndirektør i Equinor for Teknologi, prosjekter og boring. (Sysla)
Men, ikke alle jubler
Som kollega Kent Andersen skrev sist høst. Dette er subsidiedrevet offentlig gambling.
Siden prosjektet omfattes av oljeskattesystemet kan Equinor og partnerne trekke fra 78 prosent av investeringene på skatten, noe som trolig reduserer utbyggernes egen del av regningen til rundt en halv milliard kroner. I tillegg er Hywind Tampen allerede innvilget 566 millioner kroner fra staten NOx-fond. Prosjektet har også fått 2.5 milliarder i støtte fra ENOVA, og vil komme inn under ordningen med grønne sertifikater som sikrer både omsetningen og lønnsomheten.
Da klør den orienterte leser seg kanskje litt i hodet, for ordninger med el-sertifikater utløper jo i 2021, gjør de ikke det da? Ikke helt: Anlegg som blir satt i drift innen 31.12.2021, mottar subsidier frem til 2035. Og DET er grunnen til at Eqinor har det så travelt med å få dette prosjektet ferdigstilt før 1. januar 2022. Det er nemlig ikke levedyktig uten subsidier. Da vil Equinor gå på en gigantsmell. Det viser også beregningene fra en masteroppgave fra Vitenskap og Teknologifakultetet av Bjørn Tore Tangerås og Åsmund Sandvik Tveiten.
Ikke en gang Equinors egen konserndirektør for nye energiløsninger, Pål Eitrheim, tror prosjektet vil bli lønnsomt, noen gang:
Equinors Pål Eitrheim om Hywind Tampens lønnsomhet: – I beste fall i null
Equinor skal bruke fem milliarder kroner på utbyggingen av Hywind Tampen, men selv med nær 2,9 milliarder i statsstøtte er det urealistisk å vente lønnsomhet fra prosjektet, ifølge Equinor-topp Pål Eitrheim. (Finansavisen)
Dersom prosjektet, mot formodning, skulle vise seg å fungere etter planene, så vil det dekke 65% av strømbehovet på Snorre og Gullfaks. Resten vil bli dekket av det som burde ha vært det selvsagte valget, gass som kommer opp fra havbunnen, uansett hvor mye MdG og andre norske politikere prøver å bortforklare det.
Carl I Hagen tok ikke med satsningen på havvind i sin artikkel, men hans resonnement blir ikke dårligere av den grunn.
El-kraft fra land for å drive motorer, apparater og lys etc. på plattformer til havs er dog det dummeste. Gass kommer opp fra havet, og ble tidligere brukt til å drive generatorer som produserte strøm på plattformene hvor det var produksjon. Nå sendes gassen i rør til f.eks. Tyskland, hvor Statkraft driver kraftverk som omdanner gassen til elektrisitet. Så sendes denne i kraftledning tilbake til Norge på Østlandet, og så over fjellet til Vestlandet, og så i ledninger ut til den plattformen som gassen opprinnelig kom fra. (Document)
Heller ikke hos de som i århundrer har sikret eksportinntekter og fisk på norske fat, fiskerne, jubles det i dag.
–Vil bli umulig å fiske i området hvor vindparken Hywind Tampen er planlagt
Norges Fiskarlag mener Equinors konsekvensutredning i Hywind-Tampen prosjektet inneholder flere feil og mangler. Konsekvensene for fiskeriene er underkommunisert, ifølge organisasjonen. (Fiskeribladet)
Havfiskeflåtens egen organisasjon, Fiskebåt, er ikke nådigere:
Statlig finansiert ødeleggelse av viktige fiskefelt
Hywind Tampen prosjektet ligger an til å bli finansiert med statlig støtte i størrelsesorden 90 prosent av utbyggingskostnadene. Hvis Equinor sin plan for gjennomføring av prosjektet blir godkjent, innebærer dette at man fra statlig side finansierer ødeleggelse av viktige og tradisjonelle fiskefelt. (Fiskebåt)
Utrolig nok får de støtte av MdG, om enn med en helt annen begrunnelse.
Miljøpartiet De Grønne er imidlertid mer lunken til prosjektet. De mener at det er et flott teknologiutviklingsprosjekt, men at det bidrar til å legitimere og «grønnvaske» norsk olje- og gass.
SV er noe mer positive og håper at flytende havvind blir et viktig satsingsområde for Norge framover. Men partiet ønsker en annen finansiering av prosjektet og peker på at en stor del finansieres fra Enova – penger som burde gått til energieffektiviseringstiltak i folks hjem og i industrien. (NTB)
For å snu litt på Tina Brus ord om «et lite steg i det globale grønne skiftet«.
Denne gamblingen med våre penger og våre fiskeressurser er et stort steg tilbake for en fornuftig ressursforvaltning. Både Norge og Europa vil komme til å skrike etter norsk fisk og annen kortreist mat, når regningen etter Kina-viruset skal gjøres opp. Franskmenn vil ikke lenger ha «fersk norsk fisk» bearbeidet i Kina.
Tampen brenner, Bru!
Les også:
